Under tittelen «Nå blir det lys i husan» kom Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen denne uka med en jublende hyllest til eget parti og egen regjerings fiskeripolitikk: «Den blå åker skaper ikke bare arbeidsplasser, men også store verdier. Det meldes om nye rekorder innen tradisjonelt fiske, oppdrett og sjømatnæring», skriver han i et leserinnlegg i finnmarksavisene.

For så vidt korrekt nok, men svært mange som ikke bruker briller med blåblå FrP-glass vil nok mene at dette tvert imot skjer på tross av, og ikke på grunn av Fremskrittspartiets politikk. Og hvor blir disse store verdiene av? I hvert fall ikke hos «folk flest» i fiskeriavhengige lokalsamfunn langs Finnmarkskysten. Partiets markedsliberalisme med sentralisering og privatisering av fellesskapets ressurser gjør at rettighetene fordeles på stadig færre fartøy og redere. Resultatet blir selvfølgelig at enda mer av verdiene som skulle sikre sysselsetting og bosetting i distriktene forsvinner sørover, mens småstedene langs kysten utarmes og avfolkes i stadig økende tempo.

Faktisk mente til og med Fremskrittspartiets fylkeslag i Finnmark, Troms og Nordland nøyaktig det samme for bare vel et år siden; i en felles pressemelding i begynnelsen av desember 2015 krevde de at dersom industrieide fiskefartøy ikke oppfyller de avtaler som ligger til grunn for at de i sin tid ble tildelt fiskekvoter, må disse tilbakeføres til kystflåten i de lokalsamfunn der hvor de hadde sin opprinnelse. Og konklusjonen i innlegget deres var krystallklar: «Sakte men sikkert har hele ordningen med leveringsplikt blitt uthulet, og nå står vi ved et viktig veiskille for de som lever av havets ressurser langs kysten. Regjeringens nye forslag er å gå feil vei», skrev de den gang. Et innlegg som vi må anta at også daværende fylkesleder Ronny Berg stilte seg fullt og helt bak.

Men det var altså kort tid før den samme Berg ble utnevnt til statssekretær for fiskeriminister Sandberg. Deretter var noen ukers omskolering i hovedstaden alt som skulle til for at han kjapt foretok en politisk helomvending og plutselig argumenterte ivrig for det stikk motsatte av det han og de tre fylkespartiene hadde uttalt like før. Man lærer tydeligvis fort bare man kommer seg sørover, det har vi sett flere eksempler på. Og fra Finnmark FrP ble det helt stille…

I innlegget sitt er Fredriksen nærmest sprekkeferdig av stolthet på partiets vegne: «Det er mange som fortjener ros for dette arbeidet, men det er ingen tvil om at den største rosen bør gå til fiskeriminister Per Sandberg og hans statssekretær Ronny Berg, som har løftet fiskeripolitikken opp til nye høyder», skriver han videre.

Du verden – det er nesten så man føler seg hensatt til Nord-Korea når man leser hans svulmende selvskryt av sitt parti og sine partifeller. Så for å helle litt kaldt vann i fiskeblodet til mannen; la oss sitere et lite utdrag fra en kommentar skrevet av politisk redaktør Skjalg Fjellheim i avisa Nordlys for en måneds tid siden:

«Stakkars Finnmark. Har finnmarkskysten noensinne hatt en dårligere ombudsperson enn Berg, i noe departement, noensinne? En politiker som på samme måte aktivt motarbeider de langsiktige interessene i sitt eget fylke? Det er høyst tvilsomt», skriver han.

For meg – og svært mange andre langs kysten i nord, vil jeg tro – er nok Fjellheims oppfatning betydelig nærmere virkeligheten enn det glansbildet Fredriksen prøver å tegne.

Magnar Leinan