Jeg registrer debatten i media i etterkant av sametingspresidentens (Vibeke Larsen) språkvalg ved fremførelsen av nyttårstalen. Vibeke Larsen sier hun valgte å snakke norsk fordi hun ikke behersker samisk. Dette er hun ikke alene om. Kun 1/3 av samene behersker et av de samiske språkene. Dette er som kjent et resultat av fornorskningspolitikken som ble gjennomført av den norske stat fra 1800-tallet og fram mot 1960. Fornorskningen medførte blant annet at mange samer fornektet sin samiske bakgrunn og oppga norsk etnisitet i forbindelse med folketellinger som fant sted i Norge fra slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet.

Følgene av fornorskingsprosessen er altså synlige den dag i dag. Situasjonen for det samiske språket er kritisk. Det finnes totalt 10 samiske språk. Av disse er de tre mest anvendte språkene på norsk side av Sápmi nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. I internasjonal sammenheng er disse karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk. Dette er noe vi alle bør ta på alvor.

Den norske stat har et særskilt ansvar for å sikre og utvikle det samiske språk gjennom nasjonal og internasjonal rett, men også vi som enkeltpersoner har et ansvar for at hjertespråket vårt skal overleve. Det være seg de som har samisk som morsmål, andre språk eller de som har samisk bakgrunn, men ikke behersker språket.

Vi har alle en språkhistorie. Jeg har også min. Jeg er oppvokst i Alta med to samiske foreldre som har snakket samisk til meg siden jeg var liten. Til tross for dette så ble aldri samisk mitt morsmål. Jeg forstod alt som ble sagt, men jeg følte meg ikke trygg nok på mitt eget språk så jeg svarte på norsk om noen snakket samisk til meg.

Etterhvert som jeg ble eldre kjente jeg at det var sårt for meg at jeg ikke behersket samisk slik jeg ønsket. I 2016 tok jeg et språkvalg. Jeg bestemte meg for at jeg skulle snakke mer samisk. Jeg har et stykke igjen, men jobber med språket mitt hver dag.

Når man bor i en by hvor majoriteteten snakker norsk så kan det være utfordrende å lære språket og bevare dette, men det er ikke umulig. I Alta er vi så heldige at vi har samisk barnehage, samiske klasser på Komsa barneskole og Alta ungdomsskole og et samisk språksenter. Nå gjelder det å gripe de mulighetene som tilbys. Álttá Sámi Giellaguovddáš arbeider med å fremme, styrke og bevare samisk språk og kultur i Alta. Vi tilbyr samisk kurs til voksne og vi har en rekke aktivitetstilbud for barn, unge, voksne og eldre.

Jeg mener debatten om språket viser behovet for å styrke de samiske språksentrene og da særlig i samfunn hvor norsk er majoritetsspråket, slik det blant annet er i Alta. Jeg håper at Sametinget øker støtten til de samiske språksentrene i fremtiden slik at vi blant annet kan fortsette å tilby nybegynner- og viderekommendekurs i samisk og flere språkrøktaktiviteter til de som har mistet hjertespråket sitt og ønsker å ta det tilbake. Jeg har også et håp om at min egen hjemkommune ser viktigheten av vår virksomhet og støtter driften av Álttá sámi giellaguovddáš i fremtiden.

Debatt om samisk språk er viktig, men fokuset bør være på hvordan vi kan få flere til å snakke og bruke samiske slik at det kan være et levende språk i fremtiden, og ikke en stridighet mellom de som behersker samisk og de som ikke gjør det.

Ann-Merete Solbakken

Daglig leder

Álttá Sámi Giellaguovddáš