I lys av den siste tids hendelser i vår kommune er dette et aktuelt tema, jeg ønsker på ingen måte å gå inn på denne saken. Jeg ønsker derimot å ta for meg på hvilken måte vi håndterer det når det som ikke skal skje, allikevel skjer.

Det er på tide at vi tar grep, et grep som skulle vært tatt for lang tid siden. I følge bufdir.no har 15% av norske menn og kvinner vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte atten år. Dette tallet sier oss klinkende klart at noen av de barna vi har rundt oss er utsatt for overgrep. Vi vet også at det å være utsatt for seksuelle overgrep kan føre til fysiske- og psykiske skader og sykdommer. Dette belaster både de involverte, men også samfunnet på sikt. Dette er altså langt i fra et smalt problem, men bevisstheten og fokuset på håndteringen kan til tider være smal.

Jeg tror vi alle kan være enige om at når et barn er utsatt for et seksuelt overgrep, eller ved mistanke om at et barn er utsatt for et seksuelt overgrep, er det en krise. Denne krisen rammer mange. Først og fremst barnet er rammet. Men også er barnets familie, overgripers familie og andre i miljøet rammet. I et forholdsvis lite samfunn som Alta vil det i realiteten berøre oss alle.

Derfor må vi møte de involverte med den aller beste hjelpen. Hjelpen er avhengig av at vi har kompetanse nok på området. Noen barnehager og skoler er dyktige på dette, andre har ikke tilstrekkelig kompetanse. I Alta kommune har vi en beredskapsplan som regulerer hva som skal gjøres i kommunale tjenester når noe slikt skjer, den ligger imidlertid ikke på kommunens nettside og er dermed ikke tilgjengelig for offentligheten.  Ved at den ikke er tilgjengelig for Altas befolkning, er det heller ikke lett å få rede på hva man kan forvente om man er rammet eller involvert. Sånn som det er lagt opp i dag er planen mer et internt arbeidsdokument, og dermed ikke en handlingsplan som alle kan bli kjent med.

Når et overgrep først har skjedd blir det håndtert i den respektive skole og barnehage i første omgang. I disse tjenestene jobber det utallige dedikerte og engasjerte mennesker, mange av de ønsker å gjøre en forskjell. Derfor er det viktig at kommunen gir dem de verktøyene de trenger for å gjøre en best mulig jobb. Det vi mangler i Alta kommune er en handlingsplan som omhandler konkrete planer på forebygging av seksuelle overgrep, skolering av barna så de blir trygge på sine egne grenser og i stand til å si ifra når deres grenser er krenket, og på kompetanseheving av de ansatte for å sikre at de er i stand til å ivareta barna på den beste måte.

Dette må vi gjøre noe med!

Redd Barna har gjennom sin #Jegerher kampanje satt fram krav til kommunene om å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep mot barn og unge, i den anledning har Redd barna sendt brev til samtlige ordførere om å sette dette på dagsorden. I brevet fremgår et krav om at alle barn har rett til beskyttelse mot seksuelle overgrep i henhold til FNs konvensjon om barns rettigheter, herav krav om at kommunene skal ha en handlingsplan, og at samtlige skoler og barnehager skal ha en beredskapsplan.

Caroline Bjørnstad på senter mot incest og seksuelle overgrep i Vest-Finnmark har ved flere anledninger pekt på behovet for en kommunal handlingsplan som tar for seg både forebygging og håndtering av seksuelle overgrep. Den eneste forsvarlige måten å sikre dette på er ved å konkretisere håndteringen i en handlingsplan. På denne måten sikrer man at det ikke blir opp til hver enkelt barnehage eller skole – eller hver enkelt ansatt – hva som gjøres. I en slik situasjon vil også det tverrfaglige samarbeidet mellom skole, helse og andre instanser være avgjørende for å ivareta de involverte.  I dag er utfordringene store da hver instans som vil være i kontakt med de involverte er regulerte av taushetsplikt som begrenser deres mulighet til å samhandle, dette kan også reguleres i en handlingsplan. Et annet viktig aspekt er at man ved en handlingsplan har mulighet til å konkretisere forebyggingen av seksuelle overgrep ved at barn lærer å si i fra og sette grenser i forhold til egen kropp.

Ved å utarbeide og vedta en handlingsplan vil Alta kommune være forpliktet til å gi barn og unge informasjon og opplæring om seksuelle overgrep, kommunen vil være forpliktet til å gi sine ansatte nødvendig kompetanse for å kunne avdekke seksuelle overgrep og forpliktet til å hjelpe de barna som blir utsatt.

For å få på plass en slik handlingsplan må politikerne engasjere seg. Planen må være politisk forankret og vedtatt. Om den er det sikrer vi at forebygging og håndtering av slike situasjoner er regulert i planen, og at den forplikter hver eneste ansatt i Alta kommune. Om vi oppnår at en slik handlingsplan blir vedtatt vil vi dermed sikre at samtlige skoler, barnehager og andre som jobber med barn har en tydelig instruks å forholde seg.

For å sette det helt på spissen, vi vet at dette er en katastrofe når det rammer. Vi har planer som angår andre potensielle kriser som kan ramme vår kommune. Hvorfor har vi det da ikke på dette området?

Sunniva Bogetun Johansen

3. års student Sosialt arbeid UiT