Høyres mål i skolepolitikken er at flere elever skal lære mer. Elevene skal settes i stand til å takle sine egne liv og morgendagens samfunnsutfordringer.
Vi går ikke baklengs inn i fremtiden, slik Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet sier i sitt innlegg i Altaposten den 3. august. Vi vender så absolutt blikket fremover, og vi gjør en rekke grep i skolepolitikken for å møte de utfordringene vi står overfor i dag og i fremtiden. Også når det gjelder koding. Ungdomsskoleelever på 146 skoler over hele landet vil allerede fra høsten få tilbud om koding som valgfag. Pilotprosjektet med programmering som valgfag varer til og med skoleåret 2018-2019 og vil gi oss lærdom om hvordan vi kan utvikle dette videre i fremtiden.
Vi vet at for mange elever lærer for lite. Vi vet at mange elever ikke fullfører videregående opplæring. Vi vet at skolen i for liten grad evner å utjevne sosiale forskjeller – og vi vet at elevene får for lite tid til faglig fordypning.
Hvordan morgendagens skole skal se ut for at dagens barn og unge skal møte fremtidens kompetansekrav kan Marianne Aasen lese om i regjeringens stortingsmelding om innholdet i fremtidsskolen. Vi har lagt frem en ambisiøs stortingsmelding med høye ambisjoner på elevenes vegne. Det tas til orde for faglig fordypning, fornyelse av fagene og økt vekt på å gi elevene et godt grunnlag for å mestre eget liv i et demokratisk og mangfoldig samfunn.
Høsten 2017 ruller vi ut en femårig grunnskolelærerutdanning som skal gi oss lærere med mer faglig fordypning og høyere kompetanse i møte med elevene i norsk skole.
Det er ingen tvil om at norsk skole må ta innover seg den hurtige teknologiske utviklingen. Ikke bare når det kommer til utstyr i skolen, men også når det gjelder innholdet i fagene. Det norske utdanningssystemet skal ruste barna for en fremtid hvor teknologi får en stadig større plass, både i arbeidsliv og i folks hverdag. Når rundt en av fire elever går ut av grunnskolen uten å kunne regne skikkelig blir det ikke bare vanskelig å rekruttere elever til videre studier i realfagene. Uten grunnleggende regneferdigheter blir det også vanskelig å forstå viktige sammenhenger i samfunnet rundt seg.
Nettopp derfor er Høyre opptatt av realfagene og tidlig eksponering i utdanningssystemet. Regjeringen har lagt frem en nasjonal realfagsstrategi med mål om at unge skal komme tettere på realfagene. Programmering blir en stadig viktigere ferdighet, og derfor legger vi også til rette for at flere kan lære å kode allerede på ungdomsskolen.
Skolen skal også være et sted for menneskelig utvikling. Uten lese- og skriveferdigheter kan du ikke ta del i demokratiet. Uten grunnleggende regneferdigheter vil elever oppleve lite mestring etter hvert som matematikkens vanskelighetsgrad eskalerer. Uten en skole som tilrettelegger for hver enkelt elev vil ikke alle kunne nå sitt fulle potensiale. Uten en skole med lærere med solid faglig og didaktisk kunnskap vil hverken lærelyst eller faglig utvikling hos eleven finne sted.
Med Høyre i regjering retter vi blikket fremover og satser på en skole med muligheter for alle. Vi gir læreren en solid utdanning, vi skal sørge for at flere elever går ut av skolen med gode lese-, skrive- og regneferdigheter og hvor hver enkelt elev lærer mer.
Kristin Vinje (H)
Stortingsrepresentant