Jeg forbinder gågater med yrende liv fra både uterestauranter, shoppeglade mennesker, butikkdører som er åpne med en liten smak av hva de har å by på UTE på selve gaten, latter, ståk og ikke minst; Skilt som viser hvilken butikker eller hva det måtte være av fristelser du enn måtte finne i akkurat denne gågaten.
Slik ser jeg for meg en gågate, for det er vel der man skal kunne gå i ro og mak å studere butikkvinduer, la øynene hvile på det som måtte befinne seg i øynenes rekkevidde, spise hurtigmat, høre musikken i bakgrunnen av alle andre lyder...
MEN; når jeg kommer til vår gågate her i Alta så får jeg følelsen av å ha kommet i en bakgate, og hadde jeg ikke bodd her, så hadde jeg trodd at det var nettopp det det var.
Det finnes nærmest ingen skilt som viser noe som helst hvis du står slik at du ikke ser rett på inngangen til sentrene.
Ikke er der musikk, butikker som roper på deg som kunde, og det kan hende det ikke er marked for slikt liv i Altas bakgate – eller, jeg mener gågate.
Tar du deg en gåtur fra ende til annen i gågata så kan du faktisk gå inn i andre bakgater som er enda mer øde en hovedgaten, men det skal jo ikke så mye til hvis man ikke regner med måkene som bor der da.
Vi har den flotte gågaten som er minimalt utnyttet, men det er nå bare min mening. Kanskje Alta er så liten enda at man ikke trenger skilt som forteller deg om overnatting, butikker og annet du måtte lure på. Kanskje vi ikke har behov for annen musikk enn måkeskrik utendørs, kanskje ditt og kanskje datt. Hva vet vel jeg.
Men det er i allefall en dårlig tilrettelagt og planlagt gate. Men; der igjen - det er kanskje en veldig ryddig og veldig stille gågate som er penest. For pen er den, og det kan da umulig bli mye søppel der de aller færreste oppholder seg.
Siv Dagny Thomassen
*Leserinnlegget ble først publisert på Thomassens blogg.
