Per Tore Bech Nygård har i Altaposten 30.06. en kronikk med tittelen «Uten legitimitet i Finnmark», i forbindelse med at det nylig var ti år siden Finnmarksloven ble vedtatt i Stortinget.  Det er bra og viktig at temaet debatteres.  Det hadde imidlertid tjent debatten om saklighetsnivået hadde vært noe høyere på skeptikernes/motstandernes side – om ikke i et leserinnlegg, så i hvert fall i en kronikk.

Nygård setter begrepet «demokratisk» opp mot begrepet «etnisk betinget».  Med dette føyer han seg inn i en lang rekke debattanter de siste 20-25 årene; i denne avisa: Olav Gunnar Ballo, Jarl Hellesvik, Lars Hapalahti, Turid Bjørnstrøm og andre.  Jeg mener at både Nygård og de andre nevnte har en altfor endimensjonal definisjon av begrepet «demokratisk».

Det er selvfølgelig helt riktig at folkestyret er kjernen i demokratiet.  Men i et moderne og velfungerende demokrati må langt flere prinsipper være oppfylt, enn prinsippet «én velger – én stemme».  Ett slikt prinsipp er minoritetsvern.

I mitt hjemland, Forbundsrepublikken Tyskland, er eksempelvis partier for anerkjente nasjonale minoriteter fritatt fra 5%-sperregrensen ved parlamentsvalg som gjelder alle andre partier. Grunnen er at rent matematisk rettferdige stemmetelling ville nær sagt utelukke nasjonale minoriteter (for eksempel den danske i delstaten Schleswig Holstein) fra å bli representert i lovgivende forsamlinger.  Denne tilsynelatende «udemokratiske» unntaksbestemmelsen er en direkte konsekvens av at et demokrati plikter å verne om sine minoriteter.

I Norge har samene status som urfolk.  Grunnlovens § 108 lyder: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»  Jøder, kvener/norskfinner, romanifolk/tatere, skogfinner og rom (sigøynere) har status som nasjonale minoriteter.  Norge har – prisverdig nok – ratifisert flere internasjonale konvensjoner om særlig beskyttelse av urfolk og nasjonale minoriteter.  Sametinget, Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen (FeFo) er direkte resultat av dette, vedtatt i Stortinget med stort flertall.  Derfor mener jeg at det er direkte feil når Nygård og flere andre debattanter, år etter år, påstår at Sametinget, Finnmarksloven og FeFo er «udemokratisk» og «uten legitimitet».

En påstand blir ikke sannere av at den gjentas i 20-25 år.  Men faren er jo definitivt tilstede.

Bernhard Hienerwadel