Finnmarkseiendommen (Fefo) skal i disse dager feire seg selv. I den forbindelse er gjester fra hovedstaden invitert for å kaste «glans» over festen – blant dem nåværende statsminister Erna Solberg og tidligere justisminister Odd Einar Dørum. Sistnevnte har nylig gitt en vurdering av det han i sin tid bidro til for å konstruere Fefo, som er et resultat av Finnmarksloven. Han uttaler at «alt handlet om mennesker som ville fordi man gikk i samme retning». Det er mulig at Dørum opplevde dette i departementskontorene med sameeliten på besøk, men realiteten i Finnmark var da og er fremdeles en annen.

Gjennom forskning og meningsmålinger vet man at Finnmarksloven og Fefo har svært lav legitimitet blant Finnmarks befolkning. Virkeligheten i Finnmark var at før Finnmarksloven og Fefo ble en realitet hadde alle innbyggerne i Finnmark samme demokratiske rettigheter og var like mye verd, og det ble ikke gjort forskjell etter hvilket etnisk bakgrunn man hadde.

Etter at hovedstadsmiljøet sammen med en håndfull sameaktivister – mot stor folkelig motstand i Finnmark –  hadde konstruert Finnmarksloven, ble virkeligheten en helt annen. Sametinget som representer ca 5% av fylkets innbyggere har fått innsigelsesrett, konsultasjonsrett og nærmest vetorett i en rekke saker som angår Finnmark og utvikling av fylket. I det halvveis private selskapet Fefo – som var ett av resultatene av Finnmarksloven – har det samme mindretallet gjennom Sametinget fått 50% representasjon i styret. Og Sametinget består som kjent av representanter hvor en stor del ikke bor i Finnmark – hovedsakelig i de større byene med Oslo i spissen. Ettersom også fylkestingsrepresentanter kan melde seg inn i Sametingsmanntallet – hvis de fyller de svært liberale avstamningsreglene – så opplever man tidvis at samisk etniske interesser har langt over 50% representasjon.

Men den manglende oppslutning om Fefo skyldes nok også at de opptrer som en eneveldig «nessekonge» som skal tjene mest mulig penger på alle områder – fra dyre arealsalg til kommunene til prising av finnmarkingenes bruk av naturen.

Det er kanskje for mye forlangt at osloborgeren Dørum skal ha kjennskap til konsekvensene av det han gjennom Finnmarksloven og Fefo har bidratt til. Til det er nok avstanden mellom Finnmark og hovedstaden for stor. I sin tid ble det fra Venstre lansert en kommunemodell som skulle ta hånd om forvaltning av statens umatrikkulerte grunn i Finnmark. I stedet for at demokratiske kommuner skulle forvalte grunnen, ble altså det etnisk betingede Fefo opprettet med god hjelp av blant annet Dørum.

Også i vårt fylke er det viktig at mennesker går sammen, men her er altså realiteten at Finnmarksloven og Fefo har medført en økende grad i retning av etnisk betinget styring, krav om eiendomsrettigheter, uro og rivalisering – på bekostning av et likeverdig demokrati og allemannsrett. Dette børe være et stort tankekors for Dørum og et liberalt parti som Venstre.

I motsetning til Dørum, sameaktivister og andre likesinnede hadde filosofen Aristoteles (384 - 322 f.Kr. ) skjønt hva demokrati er: «Demokrati oppstår når man tilstreber alle borgeres frihet og likhet, og tar hensyn til antall borgere, men ikke deres art».

Per Tore Bech Nygård