Det er to grunner til at jeg er glad i Loppa: naturen og menneskene.
Jeg er oppvokst i en storby hvor du som oftest ikke kjenner din nabo. Mange trives med anonymitet, og jeg trodde jeg gjorde det. Så flyttet jeg til Loppa. Her er det både uenigheter, krangler og baksnakking. Men hvorfor er det det? Jo, fordi vi kjenner hverandre. Vi har nærhet til hverandre.
Når jeg forhåndstemte på folkeavstemningen, var det ingen som spurte om ID. Jeg ringte og sa at jeg kom litt etter stengetid. På en fredag. Men det var ingen problem. Tvert imot, jeg ble som vanlig møtt med et smil.
I tillegg til kranglene, har vi altså samholdet som kommer av at vi deler samme område, samme vassdrag, samme bærfelt, samme breer, samme fisk, og dessverre ingen sau.
Samholdet som gjør at når min sambygding Henning Nilsen kjører forbi med et lass til søppelfyllingen i Øksfjord og ser at jeg har samlet skrot foran huset, banker han på døren og tilbyr seg å ta det med.
Vi har mange utfordringer i vår lille kommune, men de blir neppe mindre om vi slår oss sammen og gir fra oss makt over eget område.
Alene kan vi faktisk overleve.
Hvis det kan komme noe positivt ut av denne håpløse prosessen, så håper jeg det er at vi Loppaværinger trosser dommedagsprofetene i SSB og får tilbake troen på oss selv.
Fabrice Caline
Loppa Sp