Har sett nærmere på statusbildet som Alta kommune har utarbeidet i forbindelse med kommunesammenslåinga. Kapittelet om Alta kommunes vurdering av egen økonomiske utvikling og status burde vært sengelektyre for vår ordfører og Loppa Høyre uavlatelig.

Netto driftsresultat

Det er for årene 2007-2014 på kun 0,6 prosent. De sier videre: Resultatet er kritisk lavt, og tendensen og utviklingen går i negativ retning med et snitt på bare 0,51 % i årene 2015-2018.

Disposisonsfond

Er kun 1,3 prosent av bruttodriftsinntekter i 2014. Alta kommune har over tid hatt svært lave netto driftsresultat. Sitat: Kommunens reserver er av svært beskjeden størrelse.

Lånegjeld

1492 millioner i 2014 og vil øke til 2367 millioner i 2018. Det blir pr. innbygger å øke fra 58.092 kroner til 105.000. Loppa har ca. 40.000 per innbygger, Til dette sier Alta kommune: Hvis Alta kommune skal forsvare en slik økning i lånegjelden, må driftsnivået senkes. Driftsnivået må tas ned eller driftsinntektene økes.

Min kommentar: Ja takk, begge deler ! Enda flere ansatte sies opp (f.eks. lærere, barnehageansatte, helseperonell mv.) og kommunale avgifter, skatter og egenbetalinger økes betraktelig. Dette vil selvfølgelig også gjelde Loppa, om vi er en del av Alta kommune.

Fylkesmannens kommentar:

Alta har svake driftsresultat. Alta har svært lite midler på fond. Relativ lav gjeld. Det siste vil endre seg relativt fort etter Altas egne planer.

La oss se på handlingsregler for økonomistyring som Alta kommune har

1. Netto driftsresultat på 2 % av bruttodriftsinntekter

2. Disposisjonsfond på 5 % av bruttodriftsinntekter

3. Netto lånegjeld ikke over 80 % av brutto driftsinntekter

4. Egenkapitalfinansieringsgraden på 30 % av de totale investeringskostnadene.

Det må være lenge siden Alta har oppfylt sine prinsipper for økonomistyring, om de noensinne har klart det, etter at prinsippene ble vedtatt. Det er i dette økonomiske vepsebolet ordføreren og Loppa Høyre vil at Loppa skal havne i. Hvordan skal Alta kommune kunne bidra med utvikling og investering i Loppa? Det blir for meg  rene drømmerier. Tror virkelig sentraliseringstilhengerne at økonomien vil blomstre opp om Alta og Loppa slår seg sammen ?  I tilfelle ser jeg fram til forklaringene på hvorfor det mot formodning skulle skje. Blir Alta mer robust om Loppa med sine 950 innbyggere (ser bort fra at Kvænangen blir med) kommer i tillegg? Selvfølgelig ikke.

PWC-rapporten som var en felles utredning om kommunesammenslåing for Alta, Kautokeino, Loppa og Kvænangen) slår blant annet fast at:

1. Større fagmiljø og forventet positiv effekt på rekruttering og kompetanse (i Alta,  mener jeg og PWC , siden kommunesenteret er fastslått skal ligge der i intensjonsavtalen)

2. Færre kompetansearbeidsplasser i distriktene.

Det siste er jævlig alvorlig, og vil forsterke fraflyttinga, sammen med alle de arbeidsplassene som forsvinner fra  Øksfjord etter som årene går.

Kommunale virkemidler til næringsutvikling i dagens Alta

Alta kommune setter årlig av ca 2 millioner kroner til støtte av ulike utviklingstiltak i næringslivet.

Egenkapitalfond

Egenkapitalstøtten ytes normalt i form av aksjekapital og/eller ansvarlig lån. Eventuelt lån skal være rente- og avdragsfritt i fem år. Etter utløpet av denne perioden vurderes tilbakebetalingsplan - evt. omgjøring av lån til tilskudd. b) Maksimal egenkapitalstøtte pr. bedrift utgjør kr 250.000,-. c) Støtten kan ikke benyttes til refinansiering av etablerte bedrifter.

Næringsfond

Bare prosjekter med kapitalbehov under årlige fastsatte grenser kan støttes av næringsfondet. Maksimalt søknadsbeløp er for tiden: Bedriftsutvikling  100.000, investering  kr 200.000.

Støtte til kjøp av fiskebåt

Inntil 10 % tilskudd, maksimalt kr 100.000.- Tilskuddet dekkes over næringsavdelingens budsjett.

Kraftfondet

Fondsstyret: Tilskudd inntil 200. 000.- Formannskapet:  Inntil  400.000, lån inntil 1,2 millioner,  men kommunen vil likevel føre en svært restriktiv linje i forhold til å gi lån fra kraftfondet,  står det i retningslinjene.

Som vi ser har Alta en del virkemidler, men støttebeløpene er så små at noe investeringsrush ser jeg ikke for meg i Loppa ved en evt. sammenslåing. Disse virkemidlene er det nok mer en nok  rift om allerede i dag. Det er ikke tvil i min sjel om at framtida for Loppa på ingen måte blir verre om vi står alene. Vi må bygge videre på det interkommunale samarbeidet vi allerede har tatt i  bruk i relativt stor skala, der vi i dag mangler kompetanse. Samtidig må vi ta i bruk den økonomiske muskelen (våre frie fonds) vi har, til utvikling av arbeidsplasser og boliger til våre framtidige  loppaværinger.

Hans Roald Johnsen

Loppa SV