Det går ikke så det suser i norsk reiseliv. Hotellene hadde lavere pris per rom i 2015 enn i finanskriseåret 2008.  Anslagsvis en av fire går med tap.

Reiseliv er en internasjonal næring. Konkurransen mellom land, inkludert mellom Norge og våre naboland Sverige og Danmark, er knalltøff. Våre konkurrenter har langt lavere reiselivslønninger enn oss, og våre hoteller har fallende inntjening. Faktisk hadde norske hoteller lavere pris per tilgjengelig rom, såkalt RevPar, i 2015 enn i finanskriseåret 2008. Sagt i klartekst har hotellprisene vært flate mens lønnsutviklingen, og dermed kostnadene, har økt langt mer enn hos våre konkurrenter. Konsekvensen er at hvert fjerde hotell oppgis å gå med underskudd. En av våre største hotellkjeder, Thon-hotellene, sier i klartekst at eieren samlet sett ikke tjener penger på hotelldriften i Norge. Mange bedrifter går med store tap, også blant de som er tatt ut i streik. Det er meget risikabelt hvis man vil trygge arbeidsplasser.

Førsteprioritet er å sikre arbeidsplasser

I årets lønnsoppgjør krevde Fellesforbundet dobbelt så mye av NHO Reiseliv som man ble enig om i industrien.  Ingen bransjer kan betale høyere lønn enn det som lønnsomheten i bransjen åpner for. Det gjelder uansett hvilken bransje man jobber i.

2016 er et år med økende arbeidsledighet. Antallet jobber som er blitt borte som følge av oljesmellen, har nådd 30.000. Industrien er hardt rammet. Samtidig har rederinæringen antydet at 12.000 vil forsvinne hos dem. For reiselivet er det nå viktigst å sikre våre arbeidsplasser. Vi er en av de få bransjene som har sysselsettingsvekst, og ungdom vil gjerne jobbe for oss. Det er utrolig positivt.

Det er ikke relevant å sammenligne vår bransje, som har 36 prosent ansatte under 24 år, med bransjer som har høy robotisering, eldre arbeidstakere og stor utflytting til lavkostland. Industrien kan flytte mange arbeidsplasser utenlands og beholde avanserte arbeidsplasser her. Det har også skjedd. IT-sektoren «outsourcer» til India, og norske arbeidsplasser faller bort. Reiselivet verken kan eller vil flytte. Hotellene må ligge i Norge, arbeidskraften må bo i Norge, men vi overlever ikke hvis lønningene overskrider inntekten. Det er virkelighetens verden.

«Pose og sekk»

Ettersom den innenlandske forretningstrafikken har falt betydelig under oljebremsen, må vi veie opp med flere utenlandske gjester. Ellers får også vi nedleggelser og oppsigelser. Våre utenlandske kunder kan velge og vrake i land å besøke. For utenlandske gjester har pris stor betydning for hvor de bestiller. Vi vil også at nordmenn fortsetter å feriere hjemme fremfor å reise utenlands. Da er det ikke rom for stor kostnadsvekst i reiselivet. Lav kronekurs vil ikke vare. Kronen vil styrke seg straks oljeprisen stiger, og da blir Norge enda dyrere som turistland.

Reiselivet har heller ikke råd til et lønnsoppgjør som gir både i «pose og sekk», først sentrale lønnstillegg på linje med andre næringer, deretter en ekstra runde lokalt. For reiselivsbedriftene handler alt om å få inntekter som dekker kostnadene, og at vi unngår oppsigelser slik andre næringer opplever. Trygge arbeidsplasser er viktigere enn noen gang.

Rett til å gå på jobb

Fellesforbundets medlemmer har rett til å streike. De andre ansatte, som er i stort flertall, har samme rett til å gå på jobb. Respekt for hverandres oppgaver går veldig bra de fleste plasser, og folk skal jobbe sammen som gode kolleger når streiken er over.

Streik har effekt

Hotellederne og ansatte gjør en fantastisk innsats for å holde hotellene åpne med minst mulig skadevirkning for kunden. Streik har effekt, og påfører bedriftene store tap mange bedrifter ikke kan bære. Vi risikerer nedleggelser og at enkeltbedrifter som gikk i pluss, mister hele årsoverskuddet sitt på streiken. Det gir mer utrygge arbeidsplasser fremover. At de fleste hoteller holder åpent, selv med redusert drift, og at tilreisende får god hjelp, er veldig viktig for inntrykket av Norge som reisemål i mange år fremover. Vi må ikke på få uker ødelegge det positive inntrykket av Norge som destinasjon som vi har klart å skape. I denne konflikten er det bare tapere, og trygge arbeidsplasser er det første som rammes.

Kristin Krohn Devold, administrerende direktør NHO Reiseliv