Finnmark og resten av landsdelen er dårligst i landet på gjennomføring av videregående skole. I skolene arbeides det nå godt for å redusere frafallet, men det er også nødvendig å gjøre noe som virkelig monner for de som allerede er falt fra. Hvert år føyer et par-tre hundre finnmarkinger seg til den store gruppen som står igjen uten et fullstendig vitnemål etter at de har brukt opp sin rett til videregående skole. Mange av disse risikerer varig utenforskap om de ikke får en ny sjanse til å fullføre utdanningen sin.

Alta videregående skole har i 40 år hatt et kveldsskoletilbud for voksne. Her har deltakerne skaffet seg generell studiekompetanse - billetten til videre studier, trygge jobber og et godt liv. Opp gjennom årene har tilbudet fått økende pågang fra unge som har brukt opp skoleretten sin. Det er også stadig flere voksne innvandrere som gjennom kveldsskolen får en mulighet til å entre det norske utdanningssystemet. Alle disse har fått følge med på lasset og fått ta fag de trenger for å få et komplett vitnemål.  Mellom 50 og 90 personer starter hvert år på kveldsskolen til Alta videregående skole. Det har vært et lavterskeltilbud i ordets rette forstand.

Nå ser det ut til at denne muligheten vil forsvinne. Grunnen er at kveldsskolen blir finansiert med «voksenopplæringsmidler» fra Finnmark fylkeskommune, og det er stadig færre voksne med rett til videregående utdanning som søker et slikt tilbud. Isolert sett er dette greit nok, Finnmark fylkeskommune skal spare 20 millioner innen opplæringssektoren.

MEN det er nødvendig å minne om at det hoper seg opp med finnmarkinger som ikke har fått fullført sin videregående utdanning, og de trenger vårt åpne kveldsskoletilbud. Et tilbud som sannsynligvis er det overlegent mest lønnsomme skoletilbudet i hele fylket vurdert i forhold til kostnaden på vel 1 million kr. pr. år. Agenda Nord-Norge har nylig fått beregnet det årlige inntektstapet for en person som ikke fullfører videregående skole til  89.000 kroner. Legger man til grunn at 30 deltakere får fullført med vitnemål og setter et yrkesliv til 30 år, så skaper kveldsskolen hvert år en samfunnsgevinst på 80 millioner kr. – forsiktig anslått!

Behovet for er stort, vi har en etablert og kostnadseffektiv løsning, samfunnsgevinsten er betydelig – men hvem skal betale? I stortingsmeldingen «Fra utenforskap til en ny sjanse – Samordnet innsats for voksnes læring» som nylig ble lagt fram, oppfordres det til tverrsektorielt samarbeid mellom utdannings-, integrerings-, og arbeidsmarkedsmyndighetene. Videregående utdanning er fylkeskommunens ansvar, samtidig som det både er veien til integrering og veien ut av NAV-køen.

Bør fylkeskommunen fortsatt ta ansvar for finansieringen av dette tilbudet, eller kan et spleiselag være mulig å få til? Tidligere har Alta videregående samarbeidet nært med NAV om et videregående tilbud for voksne. Sommerskolen til Alta videregående skole sponses av Sparebankstiftelsen. Jeg oppfordrer alle gode krefter til å bidra til at kveldsskolen kan opprettholdes som et åpent tilbud.

I Finnmark er det ekstra viktig at skolen er åpen for de som vil inn. Det tjener alle på.

Per Bye

Avdelingsleder OPUS Alta vgs