Angående flytting av grense for nasjonal laksefjord.

Da det for få år siden ble gitt tillatelse til Grieg for å flytte lakseslakteri fra Simanes til Møllnes, var det fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen (Ap) som ga dispensasjon på tvers av Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder, til flytting av etablert slakteri innenfor nasjonal laksefjord. Forskriften er helt klar på dette området, (§ 4 «Det er ikke tillatt å flytte allerede etablerte slakterier for anadrom fisk.»), så det er positivt at man ikke igjen forsøker å få bryte den for å få nyetablering av lakseslakteri i Alta.

Administrasjonen har etter vår mening skrevet en god innstilling i denne saken. Innstillingen synliggjør noen av forholdene som må føre til at alle Altas politikere må gå imot denne justeringen, og viser tydelig nok hvorfor etablering av nytt mega-slakteri er en dårlig ide for Altafjorden.

Likevel konkluderer man i innstillingen med at foreslått endring vil være en vinn-vinn-situasjon for laks og næringsutvikling. Den konklusjonen er vi dypt uenig i. Vernet for laksen består ikke av en strek på et kart, den består i graden av reell påvirkning på dens livsbetingelser.  Grensa for nasjonal laksefjord må IKKE endres som foreslått av administrasjonen!

Selv om arealet for nasjonal laksefjord ved foreslått endring utvides noe, vil vernet for laksen absolutt ikke styrkes, tvert imot.

Det bør etter vår mening jobbes politisk på alle nivåer for at grensa for nasjonal laksefjord flyttes, så den gir reelt vern for Altalaksen. Ordningen med nasjonale laksefjorder må styrkes og håndheves strengere, så laksen får det vernet den trenger. Selv om evalueringen som Miljødirektoratet nå gjør for ordningen med nasjonale laksefjorder ikke har mandat til å endre grensa, bør det være et mål for Alta kommune at grensa flyttes mye lenger ut, og da på linje med den det opprinnelige forslaget til nasjonal laksefjord la opp til, ved kommunens grenser, så smolten og gytelaksen får fritt leide ut og inn av sundene i Alta kommune.

Grensa for laksefjorden er bestemt i forskrift, og en flytting av grensa fordrer endring av forskriften. Det er å håpe at Stortinget ser de foreslåtte endringene ikke er å anbefale, selv om formannskapet i Alta kommune skulle gå inn for en endring.

Det finnes pr i dag ikke oppdrettslokaliteter innenfor det som foreslås av alternativer for flytting. Eventuelle søknader om etablering av nye lokaliteter her, vil uansett ikke tillates i og med at de vil berøres av bestemmelsen i ovenfornevnte forskrift, som sier at nye lokaliteter må etableres minst 30 km fra nasjonalt laksevassdrag. Altas politikere har jo også i flere perioder vært samstemte i sitt nei til vekst i lakseoppdrettet i kommunen. Et eventuelt nytt felles-slakteri på Langnes vil derimot bety en dramatisk økning i mengden oppdrettslaks som fraktes langt inn i Altafjorden. Risikoen for Altalaksen vil dermed kunne øke proporsjonalt.

I administrasjonens innstilling heter det: «Selskapene har gitt en kravspesifikasjon til etableringsstedet – hvor blant annet krav til ventemerd og krav til slakting av klinisk syk fisk er i kategorien «ufravikelige krav».»

Vi vil tro denne setningen må åpne alles øyne. Det må være åpenbart for alle at dette er et krav som ikke kan innfris i Alta kommune om man mener alvor med omsorgen for Altalaksen. I tillegg til økt rømnings-risiko og smitte-risiko ved økt brønnbåttrafikk og antall leveringer til et felles-slakteri, vil smittsom fisk stående i ventemerder i Altafjorden kunne utgjøre en betydelig risiko for naturlig fisk i fjorden og Altaelva.

Det har blitt sagt at å flytte slakterivirksomheten fra Simanes til Langnes er en forbedring fordi slakteriet da vil ligge lenger fra munningen av Altaelva. Vi vil hevde at slakterivirksomhet på Langnes vil ligge enda mer midt i leia for vandringen til det meste av Altalaksen, og at avstanden til munningen bare blir ubetydelig lengre.

Det er sagt at et nytt slakteri vil bety forbedring i sikkerheten, men det er ikke allment kjent hva slags forbedringer i sikkerhet man forplikter seg til ved et nytt slakteri.

Kanskje kan man forvente skjerpede utslippskrav til et nytt slakteri, men vi har sett at selv nye settefiskanlegg i Finnmark tillates store utslipp fra sin produksjon.

Det heter at et nytt fellesslakteri vil utgjøre 2-300 arbeidsplasser. Det store spriket i anslaget for antall arbeidsplasser viser i hvor stor grad beregningen er en tenk-på-ett-tall-beregning. Det er ingen grunn til å tro noe annet enn at et nytt slakteri vil være så automatisert som teknisk mulig. Om selskapene bygger nytt, vil ett av målene med en slik investering være å øke inntjeningen og minke behovet for lønnsutgifter.

I media er det tidligere skissert av oppdretterne at et eventuelt nytt felles-slakteri må ha tillatelse i størrelsen 120 000 tonn. I 2015 ble det slaktet ca 90 000 tonn i Vest-Finnmark. Man legger altså som en forutsetning for investering opp til en økning i produksjon i vestfylket.

Som midtevalueringen av ordningen med nasjonale laksefjorder viser, det er større laksefjorder som gir laksen reelt vern. Dagens grense beskytter ikke Altalaksen i stor nok grad. Det viser målinger av lusemengden i fjorden sammenlignet med lusemengden i Porsangerfjorden, som pr i dag ikke har noen oppdrettsanlegg i hele sin lengde, selv ikke utenfor grensen som er dratt langt inn også der. Den målte mengden oppdrettsgener i laks tatt i elv, er også mindre i Porsanger, selv om elvene her er mindre og laksestammene over tid ikke har vært så store og sterke som Altaelvas. Da må ikke grensa for Altafjorden flyttes så smittetrykket på vår laks kan økes.

Vi vil også minne om erfaringen vi har med de tre selskapene som angivelig vurderer etablering av nytt fellesslakteri. NRS har allerede valgt å sende fisken sin ut av fylkes for å slaktes. Dette selskapet har som Altaposten har skrevet om, sviktet i sitt hold av triploid oppdrettslaks.

Grieg Seafood er dømt for juks. De har fått en rekke forelegg for dårlig drift. Sakene er mange og strekker seg fra å ikke røkte fisk i ukesvis, en rekke rømminger, gjentatte luseoverskridelser, til dårlige rutiner ved slakteriet. I 2013 måtte en av våre tillitsvalgte varsle fiskeridirektoratet om at en stor rømming hadde skjedd i Altafjorden. Senere undersøkelser viste at fisken kom fra Grieg. Historiene som ble fortalt på bygda beskrev også at fisken hadde rømt under levering fra brønnbåt. Fremdeles har det ikke blitt tatt ut tiltale, og ingen fra Grieg har stått frem og fortalt hva som faktisk skjedde. Tillit må fortjenes, og dette selskapet har langt igjen før det har fortjent vår tillit.

Cermaq har nylig fått pålegg om utslakting fra tre av sine anlegg i Vest-Finnmark på grunn av for mye lus, ett i Alta kommune, og det midt på vinteren!

Vi ber formannskapet ta hensyn til realitetene i saken, og ikke vedta å arbeide for noen av administrasjonens forslag til endringer av grensa for nasjonal laksefjord.

Lars Haltbrekken, leder Naturvernforbundet

Leif Wasskog, leder Naturvernforbundet i Finnmark

Anne-Karin Daniloff, nestleder Naturvernforbundet i Vest-Finnmark