Finnmark legeforening har våknet til liv når det gjelder debatten om sykehusstruktur i Vest-Finnmark, primært for å fortelle at en utredning i regi av Alta kommune er en dårlig ide. De har også kommet fram til den eiendommelige konklusjon at en utredning kan undergrave realiseringen av Alta nærsykehus.

Ettersom nærsykehuset er vedtatt av Helse Nord – og at byggherre Finnmarkssykehuset er i full gang med prosjektet, er det vanskelig å skjønne at legeforeningen er bekymret for at en utredning finansiert av Alta kommune skal forsinke eller ha ødeleggende effekt på helsetilbudet i Alta. Det må være skremsler tatt ut av luften, hvis ikke legeforeningen har opplysninger som ikke har nådd fram til offentligheten.

Vi har tillit til at helseforetaket gjennomfører sine vedtak og at prosjektet sluttføres i 2019 som forutsatt, uten at noen føler at nye faktaopplysninger blir en klamp om foten. Ettersom foreningen mener at en undersøkelse kun har legitimitet i Alta, virker bekymringen en smule overdrevet. Det er også verdt å tilføye at utvidelse eller nybygg for Hammerfest sykehus også må følges opp av en utredning knyttet til framtidig behov, så vi tror oppsamling av fakta kan være mer berikende enn ødeleggende når beslutninger om lokalisering og pengebruk tas – ikke ulikt fornuften i å ta blodprøver før diagnosen stilles.

Legeforeningen har utvilsomt rett i at en utredning kommer på overtid av overtiden, etter at både politikere og byråkrater har konkludert. Derfor er nytteverdien begrenset, dessverre. Tidsperspektivet var da også årsaken til at debatten tok fyr allerede i 2005, basert på behovet for faktagrunnlag i forkant av en inveteringsplan for de neste 30-40 årene. Legeforeningen, helsebyråkrater eller fagmiljøet kan nok ikke anklages for å ha stått på barrikadene for å skaffe et slikt faktagrunnlag i rimelig tid –  og den trange fødselen til Alta nærsykehus skyldes nok mer at politikere og opinion har gjort jobben uten legeassistert befrukning, for å si det forsiktig. For noen år tilbake ble krav som CT, MR og styrket indremedisinsk akuttberedskap møtt med oppgitt hoderistning, så verden har gått videre tross alt. I dag er vi tilfreds med at Helse Nord tok affære og satte sammen en styringsgruppe.

Nærsykehuset hadde imidletid aldri blitt realisert uten at Alta-samfunnet hadde engasjert seg sterkt for helsetilbudet, inkludert politikere som verken kan eller bør forsone seg med at den demografiske utviklingen overses og at penger går til reise i stedet for behandling. I likhet med legeforeningen synes vi dialog er bedre enn bykrangling, men helsekampen i Alta er 40 år gammel og handler om hensynet til pasientgrupper i sterk vekst.

På ett område synes vi legeforeningen har et veldig godt poeng, som også debattantene i Alta må ta til seg. Det handler om å ta vare på et fagmiljø som er bygget opp over mange år, som ikke må saneres i forbindelse med reformer. De fire klinikkene i Hammerfest, Kirkenes, Alta og Karasjok må ses i sammenheng – og tjenestene er der for pasientene. En mest mulig effektiv og god behandling nær pasientene må være rettesnoren, ikke fordelingen av arbeidsplasser, profesjonskamp eller andre vikarierende argumenter. Vårt håp var nettopp at fakta ga et bedre grunnlag for å planlegge fremtiden.