Den økologiske, økonomiske og kulturelle drivkraften i British Columbia Canada, er villaks.

Den relativt sparsomme post-glasiale jorden i denne delen av Canada, mangler næringsstoffer som er nødvendige for plantevekst, for eksempel nitrogen. Likevel, i de kyst-tempererte regnskogene i British Columbia (BC) vokser de verdenskjente gamle western red cedar trærne og sitkagrantrær seg til enorm størrelser. Hvordan er dette mulig i et nitrogenfattig jordsmonn?

Relativt nylig oppdaget forskere at det jordsmonnet naturlig mangler av nitrogen, transporteres fra havet opp elvene, noen ganger hundrevis av kilometer, av fisk, nærmere bestemt fem arter av vill stillehavslaks som returnerer til sine fødeelver for å gyte og dø. Dyr som bjørn, ulv og ørn som spiser laksene sprer deretter nitrogen i hele økosystemet. Alt på kysten, fra dyrelivet til økonomien, fra regnskogene til urfolkskulturer, er avhengig av villaksen. Men villaksene er mange steder i alvorlig nedgang. I vår region kan antallet tilbakevandrende laks telles i titalls, i stedet for som før, i titusenvis.

Mye av tilbakegangen kan forklares som følge av etablering av intensivt oppdrett av atlantisk laks.

Mer enn 90 % av oppdrettindustrien i Bristish Columbia er eid av norske selskaper. Bransjepraksis har blitt eksportert fra Norge til Canada, men når vi ser tilbake til Norge, ser vi en bransje plaget med problemer som følge av lakselus, spredning av virus og rømt oppdrettsfisk. Siden situasjonen i Norge gir et veikart til hvor British Columbia kan ende opp med mindre det gjøres endringer raskt, er vi i Norge for å lære. Og det vi ser gir oss ingen grunn til å være beroliget.

Norge opplever for tiden rekordnivåer av lakselus, en organisme som har funnet et eldorado av verter tilgjengelig for reproduksjon, i oppdrettsindustriens millioner av laks som står som lette bytter i åpne merder. Desperate forsøk på å kontrollere disse krypene virker ikke av flere årsaker, og en bivirkning av forsøkene på å få kontroll, fører til nye utilsiktede problemer. Fordi lakselus er et krepsdyr, vil kjemikalier som dreper lusen også  skade andre krepsdyr i tillegg. Sivile tap i krigen mot lakselus inkluderer reker, hummer og krabber. Situasjonen i Norge er nå så ute av kontroll at regjeringen nylig stengte ned nesten en hel region for å hindre ytterligere skade på miljøet. Reke- og hummerfiskere rapporterer dramatiske reduksjoner i fangstene.

Her i BC finner vi at et lignende scenario utspiller seg. I fjor vår så vi rekordnivåer av lakselus- infeksjoner i løpet av utvandringen av vill laksesmolt. Enkelte oppdrettsanlegg rapporterte over tjue lus pr. fisk (tre lus per fisk er terskelen for behandling i BC). Og også her rapporterer reke og hummerfiskere om døde reker og hummer i teinene, eller ingen reker i det hele tatt på steder de har fisket i mange år.

Lakseoppdrett er også kjent for å importere dødelige europeiske fiskevirus til British Columbia. Legg spesielt merke til Piscine Reovirus (PRV) og infeksiøs lakseanemi (ILA). Disse sykdommene som ikke forekommer naturlig i BC, er blitt funnet i både oppdrettslaks og ville bestander av laks. ILA-viruset førte til en kollaps i den chilenske oppdrettsindustrien i 2007, en kollaps Chile enda ikke fullt ut er restituert etter. Utbrudd av ILA i østlige Canada på 90-tallet resulterte i millioner av dollar i kompensasjon i utbetalinger til industrien der. Potensialet for slike sykdommer å spre seg fra oppdrett til villaks utgjør en alvorlig fare med uoversiktlige konsekvensen.

En studie fra 2011 påviste ILA i vill BC-laks. Den studien førte til at den statlig oppnevnte Cohen-kommisjonen gjenåpnet høringene i ytterligere tre dager for å undersøke ytterligere rundt situasjonen i Frasier river, og elvens alvorlige nedgang i bestandene av sockeye laks. Her ble det avdekket at statlige forskere hadde funnet positive testresultater for ILA i både oppdrettslaks og villaks. Sitat fra rapporten: «Jeg konkluderer derfor med at skadepotensialet som følge av lakseoppdrett til Fraser River sockeye laks er alvorlig eller irreversibel».

Flere av Cohen-kommisjonens anbefalinger som ble gjort i 2012, etterlyste at fiskehelseopplysninger, prøver og overvåkingsresultater fra oppdrettsanleggene, ble gjort tilgjengelige for både myndighetene og uavhengige forskere.  Disse klare anbefalingene er fremdeles ikke etterfulgt, uvisst av hvilken grunn. Dette i sterk kontrast til de norske morselskapene, som i Norge ikke nøler med å gjøre denne type prøver tilgjengelige. Man må ha lov til å spørre; -hvorfor? Hvorfor er denne åpenheten ikke gjeldende også i Canada? Har man noe å skjule?

Stillehavslaks er nøkkelen til indianske kulturer og som matkilde, og som gjødsel for sedertrær som tradisjonelt brukes til å lage alt fra hus til kanoer og klær. Lakseoppdrett i BC har dessuten konsekvenser for andre viktige matkilder til urbefolkningen, som sild, muslinger og krabber. Den indianske kultur bærer med seg en sterk etikk rundt forvaltning av land og vann for å beholde en sunn tilstand. Dette for å ikke forringe mulighetene for kommende generasjoner til å leve et fullverdig og rikt liv. Dette er kjernen i deres definisjon av bærekraft, og lakseoppdrett er i så måte et hindrer i urfolkenes rett til å opprettholde sine kulturer. Denne etikken og indianske grunntanken har vi fått forståelsen av at ligger nært opp til også den norske etikken som beskrevet i landets grunnlov, §112. Vi forventer derfor forståelse for at også vi i BC har en rettighet til å ivareta naturen, og føre den uskadet videre til neste generasjon.

Løsningen på de miljømessige risiko som følger av lakseoppdrett er enkel: få oppdrettsanleggene ut av verdenshavene. Hvis denne industrien ønsker å utvide firedobbelt i British Columbia og femdobbelt i Norge, er det på tide å vokse opp og lære å oppføre seg ansvarlig. Å fjerne oppdrettsanleggene fra farvannene rundt BC, ville gi villaksen et lenge etterlengtet pusterom til å komme seg, som igjen vil kunne tillate oss å gjenoppbygge villaks-økonomi som har blomstret her i årtusener før oss.

Lakseoppdrett er en global industri basert i Norge. Vi reiser til Norge denne vinteren med en delegasjon fra British Columbia for å lære hva vi har i vente i Canada, og for å be om hjelp fra det norske folk og deres regjering;

Hjelp oss å beskytte alt det vi holder kjært på Canadas vestkyst;  et rent, sunt miljø som kan opprettholdes, også for kommende generasjoner.

Bonny Glambeck og Dan Lewis