Jeg må ærlig innrømme at noen av mine refleksjoner og tanker ikke er av den lystige sorten. Jeg fikk dessverre ikke anledning til å delta på siste kommunestyremøte. Siste uka har jeg vært på jobbreise i Oslo og Tromsø. Folk jeg treffer rundt omring i Norge spør meg; hva er det som skjer i Alta? «Det virker som det er fullstendig kaos i det politiske miljø.»

Da blir eksemplene med de som valgte å forlate kommunestyresalen i høst, skittkasting i media og utskjelling og latterliggjøring på Facebook brakt fram. Jeg må ærlig innrømme at slik er virkeligheten, og når jeg hører slikt blir jeg flau og skjemmes.

Er det et slikt bilde av Alta vi vil at resten av Norge skal ha av oss? Ønsker vi oss et slikt omdømme? Vi som er valgt inn skal gjøre en best mulig jobb for Altas befolkning. Dette er et stort ansvar. Men hvordan forvalter vi dette ansvaret?  Forvalter vi dette ansvaret riktig når man blant annet etter siste kommunestyre ser at Facebook og lokalmedia flommer over av mishagsytringer og latterliggjøring av politiske motstandere? Man trekker ut ord og setninger i enkelte vedtak og kverulerer på dette og idiotforklarer politiske motstandere med det dem holder på med. Det er helt greit å være uenig. Men vær saklig og faktaorientert. Å vrenge på fakta slik at det skal passe inn i sitt eget bilde av virkeligheten, for deretter å smelle det opp på Facebook for å få mest mulig likes og håpe at flest mulig skal skal henge seg på i hylekoret, er i min verden ikke mye konstruktivt. Er det i Altas interesse at slikt skjer? Er dette utviklende for Alta? Blir Alta en bedre plass å bo ved å gjøre dette? Hvilke holdninger sprer vi rundt til befolkningen rundt oss? Hva tenker Altas mange unge om at såkalt voksne mennesker som skal være Altas øverste tillitsvalgte, holder på slik? Hvordan skal vi klare å rekruttere ungdommen og de beste politikerne i framtiden slik som det politiske miljøet er i Alta i dag? Vi er alle ansvarlig for at det skal være konstruktivt og givende å engasjere seg.

Alta har siden 2. verdenskrig vært preget av vekst og utvikling, og spesielt har de siste 30-40 årene vært svært positive for Altas utvikling. Denne utviklingen har ikke kommet av seg selv. Den har kommet av at man har evnet å trekke i lag. Det har gjort at man har klart å løse kortsiktige utfordringer, og man har hatt framsynte politikere som har klart å planlegge for framtiden. Vi politikere har rimelig god kontroll på hva som kommer til å skje i morgen, overmorgen, til neste år og året etter der igjen. Det vi har mindre kontroll på er det som skal skje om 10-15-20 og 30 år. For å evne å få bedre innsikt og ha en viss kontroll på hva framtiden bringer, er man nødt til å løfte blikket. Det må legges planer ut fra kjente forutsetninger, sentrale politiske føringer, prognoser for befolkningsutvikling mm. God framtidsplanlegging skaper forutsigbarhet og trygghet for næringslivet og innbyggerne i Alta. Den oppvoksende generasjon ser at i Alta kan vi fortsette å bo, for her finnes planer for hvordan byen skal utvikle seg, ikke minst når det gjelder boligtomter og tilrettelegging for næringslivet i forhold til industriområder og annen infrastruktur. Vi må evne å se at kortsiktige løsninger ikke alltid er de løsningene som er best i et langsiktig perspektiv. At kortsiktige, populære løsninger og likes på Facebook ikke er den mest solide grunnmuren å bygge Alta-samfunnet på.

Et annet element som blir helt borte og slukt i den lokalpolitiske selvdestruksjonen, er Altas rolle som vekstmotor. Hvilken rolle ønsker vi å ha i Finnmark og Nord-Norge? Vi liker å se oss selv som storebror i Finnmark. Men en storebror som er mest opptatt av å pine seg selv, og snuble i egne føtter for deretter å tryne i egen sandkasse er i mine øyne ingen god storebror. Og før vi får gnikket øyan fri for sand og kranglet om hvem som har bygd det største sandslottet, har resten av verden gått fra oss.

Derfor, la oss leve opp til storebrorstempelet på den gode måten, både lokalt og regionalt. Vi kan begynne med dette:

  • Ville hverandre vel

  • Evne å skille sak og person

  • Håndtere uenigheter på en mer saklig og profesjonell måte

  • Innse at i et evighetsperspektiv er de fleste tanker ennå ikke tenkt.

La oss bruke muligheten vi har for alt det er verd på en positiv og konstruktiv måte.

La meg til slutt si at verken jeg eller Alta Ap er uten skyld i det jeg skriver ovenfor. Vi kan alle gjøre en bedre jobb. Den jobben begynner først og fremst med å rette pekefingeren mot oss selv framfor å rette den utover mot alle andre. Vi må erkjenne at alt som er gjort og sagt de siste årene ikke har vært like bra. Ikke minst må vi bli mye tydeligere på hva vi mener i store og viktige saker for altasamfunnet.

Til politiske motstandere og andre; pasningen er servert. Dere velger selv hvordan dere vil ta i mot den. Dere kan sende ballen langt opp på tribunen som et skudd i blinde, eller dere kan sende pasningen tilbake og starte samhandling der vi spiller på lag til beste for Alta.

Kjetil Kristensen, kommunestyrerepresentant Alta Ap og leder av Østre Alta Arbeiderlag