SKUFFET: Leder i Norske Kvensers Forbund, Hilja Huru, mener folkeretten glemmes i saken om tjæremila på Skillemo.
(Foto: Heidi Nilima Monsen, Ruijan Kaiku)

SKUFFET: Leder i Norske Kvensers Forbund, Hilja Huru, mener folkeretten glemmes i saken om tjæremila på Skillemo. Foto: Heidi Nilima Monsen, Ruijan Kaiku

- Greit å ødelegge kvenske kulturminner

Innlegg: - Det er helt greit at et av de eldste kvenske kulturminnene blir ødelagt uten at kvenene blir konsultert eller hørt, konstaterer Norske Kveners Forbund.

15. desember mottok Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto brev fra Olje- og Energidepartementet (OED) i klagesaken rundt tjæremila i Alta, som Statnett vil ødelegge til sommeren. Vedtak om ødeleggelse er gjort av NVE etter en lengre konsesjonsbehandling, først med ett vedtak 2. mai 2012 og ett 30.juni 2015. I en innspill- og klage-runddans de siste månedene er det to spørsmål som har vært sentrale: Er det i strid med internasjonale konvensjoner 1) at et kvensk kulturminne av nasjonal verdi ødelegges, 2) at kvenske organisasjoner ikke har fått reell mulighet til å uttale seg?

Denne saken begynner å bli en smule teknisk, der argumentasjonen hos NVE og OED har gått i ring med det formål å avvise alle innspill som forsvarer kvenenes sak. Men la oss først se på hva OED sier i sitt brev:

OED har i sitt endelig vedtak konkludert at ingen lovbrudd begått. «Etter forvaltningsloven har (…) ikke NKF/RK krav på å bli skriftlig underrettet i saken». Ut over dette har hverken de eller noen av de andre instansene noe ansvar. Det er «... ikke i strid med [Ramme]konvensjonen at et kvensk kulturminne kommer til skade».  I klartekst: Mot kvenenes vilje kan kvenske kulturminner destrueres, så lenge forvaltningsloven er fulgt.

I tillegg er det kvenenes egen feil ettersom vi ikke kom med innspill tidsnok til vedtaket i mai 2012. OED fremholder at vår klage i hht til forvaltingsloven har kommet for sent. Som OED sier i sitt avslag at vedtaket «… ble kunngjort i flere aviser», og at ett oppslag på forbundets hjemmesider «… viser også at forbundet var klar over konflikten mellom transformatorstasjonen og kulturminnet (…) ett år før NVEs vedtak. (…) NKF/RK kunne tatt kontakt med enten Statnett eller NVE for å forhøre seg om hvordan forbundets interesser kunne ivaretas.» Nå er det slik at Fortidsminneforeningen kom med et innspill til NVE i mai 2012 hvor de ber om at det tas hensyn til kulturminnene, men NVE har tidligere i høst i brev opplyst at de ikke tok dette i betraktning og ikke sendte det videre til OED da de anså det som en orientering ikke som et klageinnspill til vedtaket.

Og la oss slå det fast: Denne saken gjelder ikke forbundets interesser, men det kvenske folkets interesser.

De instansene som nå er frikjent av OED inkluderer et departement (dem selv), et direktorat (NVE), en fylkeskommune (Finnmark - FFK) og et stort statlig eid selskap (Statnett). En faktaopplysning rundt ressursene til de skadelidende: De kvenske interesseorganisasjonene i Norge har tilsammen 1,2 ansatte. Det er altså disse 1,2 menneskene som skulle ha fulgt bedre med forsommeren 2012, ikke OED, NVE, FFK eller Statnett som i sine papirer hadde sort på hvitt at et minst 350 år gammelt kvensk kulturminne ville ødelegges.

Så hva skjedde i forsommeren 2012? Kanskje var disse 1,2 personene på ferie? Kanskje skjedde det noe annet da som gjorde at disse 1,2 ikke fikk lest avisen akkurat den dagen NVEs vedtak ble annonsert i deres lokalavis, selv om de hadde lest avisen veldig nøye hver dag i ett helt år i uvisse på når vedtaket kom? Selvsagt kunne vi ønske vi hadde fått sagt ifra da i mai/juni 2012, men som tallet 1,2 forsøker å vise, så er det til tider svært vanskelig for de kvenske organisasjonene å strekke til. Og derfor trenger vi konvensjoner som sikrer vår påvikningsmulighet. Imidlertid, da endringen i konsesjonen ble vedtatt av NVE 30.juni 2015 fikk disse 1,2 menneskene det med seg, og vi fikk anledningen til å få i gang en saksgang rundt saken, med vårt syn i høringsinnspill fra oss.

OED sier i sitt siste brev at NVE vil innarbeide nye rutiner da de har notert seg at de kvenske organisasjonene vil informeres, men altså at ingen må dette ifølge forvaltningsloven. De anser seg heller ikke forpliktet til dette i hht den Europeiske Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale og regionale minoriteter.

Rammekonvensjonen sier klart at kvenene skal beskyttes og ifølge artikkel 15 skal det kvenske folket «…sikres effektiv deltakelse (…) i offentlige anliggender, særlig de som berører dem.» I artikkel 5 slås det fast at kvenene skal kunne «… bevare og utvikle sin kultur, samt bevare de grunnleggende bestanddelene av sin identitet, det vil si deres (…) kulturarv.». Videre at Norge skal «(…) avstå fra politikk eller praksis som tar sikte på å assimilere personer som tilhører nasjonale minoriteter mot deres vilje, …».

Norge, herunder OED og NVE, har frivillig forpliktet seg til dette ved å ratifisere rammekonvensjonen i 1998. Men konklusjonen OED har kommet til med sine jurister – en konklusjon vi også ser oss tvunget til å trekke - er: i Norge har Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale og regionale minoriteter ingen betydning.

I et brev fra statsråd Bjarne Håkon Hansen i daværende same- og minoritetspolitiske ansvarlige departement, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, drøftes kvenenes vern i henhold til folkeretten, datert 09.11.2006.  Statsråden fremhever rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter som en viktig internasjonal konvensjon. Statsråden avsluttet med følgende:

«Videre vil FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 pålegge staten en handleplikt i forhold til bevaring og videreutvikling av minoritetsbefolkningers kultur. Menneskerettsloven av 21. mai 1999 §3 slår fast at bestemmelsene i denne konvensjonen skal gå foran bestemmelser i annen lovgivning.»

Vi vil nå vurdere bruk av forvaltningsloven i denne saken i henhold til folkeretten, og om kvener kan ha et rettslig krav i henhold til folkeretten til å underrettes skriftlig i saker som angår oss i den grad denne saken faktisk gjør. Videre om folkeretten pålegger staten handleplikt i nettopp denne saken når det gjelder vern av de omtalte kulturminnene.

Vi oppfordrer videre nåværende same- og minoritetspolitiske ansvarlige statsråd Jan Tore Sanner i Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å avklare følgende: Har den Europeiske Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale og regionale minoriteter ingen betydning i slike saker? Mer konkret: Når et svært gammelt kulturminne tilhørende en av de nasjonale minoritetene står i fare for å ødelegges, har ikke artikkel 5 og 15 i konvensjonen noen betydning?

Hilja Huru, leder

Norske Kveners Forbund

Les mer om samme tema
 
Redaktøren anbefaler
 

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

håndball

Offensiv satsing med Alta-gutter i spissen

Det blir mye kjentfolk på banen når Alta IF og Bravo møtes.

– En helt fantastisk start på studiet

Naturen, nordlyset og lokker unge til Alta og Norges arktiske universitet.

– Hvem kan velgerne stole på?

Sykhus – hva skjer etter valget?

Langdistanseridning

Til England på Dubai- sjeikens regning

– Dette er første gang jeg kan gå i pluss på reisen, sier Alta-rytter Ellen Suhr Ydstebø.

– Ingen har rett til å krenke en ung gutt offentlig

Ungdom i offentlig gapestokk, er det blitt vårt samfunn?

– Fint festivalvær

Slik blir været under Aronnesrocken, ifølge meteorologen.

løping

Tangerte rekorden

Hans Fredrik Antonsen imponerte på Sandfallet.

Sikret spor etter voldtektsmistanke

Bred etterforskning igangsatt i Alta.

Advarer mot app som kan brukes til anonym hets

– Det er en kanal for å hetse folk anonymt.