Intensjonen med industrieide trålere var at disse skulle være et supplement til kystflåten for å skaffe råstoff til industrien gjennom hele året, kvotene de benytter kan derfor også defineres som om de i sin tid kom fra kystflåtens kvotegrunnlag.

År for år har det blitt færre og færre arbeidsplasser innenfor videreforedling av råstoffet grunnet for høye produksjonskostnader. Sakte, men sikkert har hele ordningen med levering og industriplikt blitt uthulet, og nå står vi ved et viktig veiskille for de som lever av havets ressurser langs kysten.

Regjeringen ønsker å forenkle og gi næringa mer spillerom og kommer derfor med en rekke forslag, som blant annet å fjerne leveringsplikten til bestemte anlegg og steder. I stedet skal trålerne som fortsatt omfattes av leveringsplikt, oppfylle myndighetskravene dersom de leverer fangsten innenfor Nordland, Troms eller Finnmark.

Dette mener Fremskrittspartiet i Nordland, Troms og Finnmark er å gå feil vei, samt at det er selvmotsigende dersom en mener at bindingene ikke er viktige for kysten.  Hvis det er slik at trålerne ikke kan utføre samfunnsoppdraget de er tildelt, må kvoten flyttes over til andre fartøytyper som er i stand til å gjøre jobben. Kystflåtens eksistens gjennom muligheten til å leverer sine fangster vil bli svekket dersom dette råstoffet flyttes ut fra de gjeldende stedene.

Fremskrittspartiet i Nordland, Troms og Finnmark har gjentatte ganger behandlet spørsmålet om leveringsplikt for trålere som har tillatelse etter unntaksbestemmelsen, i deltakerloven. Fremskrittspartiet i Nordland, Troms og Finnmark understreker at de rettighetene som de industrieide trålerne har, er historiske og ber derfor regjeringen om å treffe følgende vedtak:

Dersom industrieide fiskefartøy ikke oppfyller de avtaler som ligger til grunn for at de i sin tid ble tildelt fiskekvoter, skal disse tilbakeføres til kystflåten i de lokalsamfunn der hvor de hadde sin opprinnelse.

Fremskrittspartiet

Nordland, Troms, Finnmark