Jeg synes reindriftsnæringa får utfortjent mye pepper, de får all skyld for å stoppe vindkraftprosjekter i Finnmark. Den virkelige motstanderen er vel heller vannkraft-produsentene på Vestlandet? De ønsker ikke mer kraftkonkurranse, og har sterke lobbygrupper. Finnmark avspises med kraftlinjer store nok til å ”sikre forsyningssikkerhet”. Men ikke det vi virkelig trenger: Linjer kraftige nok til å eksportere grønn & verdens reneste energi.

Joda, det er diskusjoner rundt hvem som skal bruke fjell og vidde, elver og sjø. De diskusjonene må vi ta. Men så lenge vi slåss mot hverandre her lokalt, er det bare en gruppe som vinner på det: Aktørene utenfor Finnmark.

I de siste 20-30 årene har det vært en høna-og-egget-situasjon. Vi får ikke større kraftlinjer til fylket, fordi ”det ikke er kunder nok”. Men mange vindkraft-prosjekter kan ikke planlegges skikkelig, fordi det ikke er linjer store nok til å eksportere rundt i, og ut av, fylket.

Ikke mange politikere på Stortinget vet særlig mye om energi-potensialet i Finnmark. På energi-konferanser av ymse slag sørpå, har jeg reist spørsmål og krav: Vi trenger skikkelig linjekapasitet, slik at vi kan ha muligheter til å utvikle grønn energi-industri. Fra Finnmark kan vi eksportere ikke bare sørover i landet, men også til Sverige og Finland, og redusere deres behov for atomkraft. For ikke å snakke om den miljø- og atomsikkerhets-gevinst det vil være å kunne eksportere til Russland.

Energi-politikere i alle politiske farger blir litt fjern i blikket, når jeg spør. Så man må tegne og fortelle. Vise at overføringsavstanden til våre naboland er mye mye kortere her oppe. Man skulle tro politikerne da ville juble! over muligheten: At Norge igjen, og enda mer, kan vise seg som et foregangsland når det gjelder å gjøre verden litt mer grønn på energisiden.

Men, nei. Ingen jubel. Men heller et ”nei, det er ikke økonomisk forsvarlig”. Siden når begynte man å kommersialisere stamnettet på denne viktige infrastrukturen i Norge? Kanskje bare siden etter at de store kraftverkene på vestlandet fikk på plass alle kraftlinjer de trenger for å sende elektrisiteten sin ut til de europeiske markeder?

Og hva med de nye el-sjøkablene som nå bygges, en til Tyskland og en til England, som er budsjettert til 20 milliarder hver? Er de lønnsomme? I så fall, for hvem? For Statnett? Eller mest for kraftbaronene på Vestlandet?

I lys av dette, kan man se en ekstra gang på avslaget fra Miljødepartementet til vindkraftverket på Falerassa. Det er flott om en Frp-statsråd virkelig tar reindriftsnæringens innsigelser på alvor. Alle skal bli hørt, og de som har best sak skal få medhold. Men dette er en statsråd som vel egentlig vil ta bort all støtte til reindrift og Sameting? Ville samme statsråd stoppet en større kraftutbygging på Vestlandet?

Som nevnt, vi må og skal ta hver diskusjon om hvem som skal få bruke hvilke arealer i Finnmark. Men jeg håper at alle politiske farger i fylket vårt kan gå sammen om å øke kunnskap og motivasjon hos sentrale politikere til å sette seg inn i energi-situasjon og potensiale her i Finnmark. Slik at vi kan få muligheter utnytte de naturgitte ressursene vi har. Til kanskje også å skape industriarbeidsplasser som også vil gjøre verden litt mer grønn og naturvennlig.

Sylvi Jane Husebye,

Fylkestingsrepresentant

Finnmark Ap