A-sporten ramset mandag opp vinnerne i Offroad Finnmark 2015, men skrev ikke om teamet som gikk til topps i mixklassen i of300.

Bente og Arild Røkenes sto for en formidabel prestasjon i denne klassen. De brukte under et døgn på de 30 knalltøffe milene over vidda. Det står det respekt av, ikke minst fordi Offroad Finnmark fungerte som bryllupsreise for duoen som har vært gift i 25 år.

– Vi feiret sølvbryllup tidligere i sommer, og hadde forlengst bestemt oss for at dette skulle være vår bryllupsreise. Vi syklet Offroad Finnmark sammen i 2010, så vi visste godt hva vi gikk til. Men årets ritt ble tøffere enn jeg hadde trodd. Spesielt mot slutten, da vi så at det var en mulighet til å komme under den magiske 24-timersgrensa, forteller Bente Røkenes.

Beste dame

Klokken 17.55 fredag ettermiddag, 23 timer og 55 minutter etter de startet ut fra Alta sentrum, rullet de over mållinja samme sted. De slo blant annet laget som vant dameklassen med 16 minutter. Kaj Helge Helgesen og Camilla Walseth kapret ansdreplassen, mens Monica Wickstrøm, Børre Kristoffersen og Jon Petter Harila fra Øst-Finnmark ble nummer tre.

– Jeg er kjempefornøyd med tida. Vi hadde bare 16 herrelag foran oss i mål, og det er klart at det er artig å være raskeste dame i årets ritt. Det hadde jeg ikke en gang drømt om før vi startet, kommenterer 48-åringen.

I fjor deltok hun i dameklassen sammen med Aina Nordstrand. Duoen ble nummer to, kun slått av Marita Andreassen og Linda Mosesen. Da var de én time og 23 minutter bak disse to. I år var Bente Røkenes og ektemannen nøyaktig tre timer raskere enn Andreassen og Mosesen.

– Det var mye hardere i år. Det var mange tunge partier langt ute i løpet denne gangen. I fjor var det en lett avslutning på rittet, mens det i år var flere tøffe stigninger mot slutten. Det var brutalt til tider. Men jeg er gammel og seig, flirer hun.

Enorm påkjenning

Bente og Arild syklet sammen med damevinnerne Camilla Hott og Gunn Hilleren en liten del av løpet. Men etter sjekkpunktet i Jotka satte de opp tempoet og så seg aldri tilbake.

– Vi var mektig slitne, men da vi fikk troen på at vi kunne klare rittet under 24 timer var det full gass til mål. Vi kjørte skikkelig på i siste del av løypa, sier Røkenes, som ikke fikk tid til å nyte sykkelrittet like mye som tidligere år.

– Når man tråkker til for fullt blir det en helt annen greie. Tidligere har man roet ned i perioder for å nyte naturen og den flotte opplevelsen. Nå gikk det fortere unna. Belastningen blir mye større, og da sier det seg selv at det blir en ganske annerledes historie. Men fredagen var virkelig fantastisk. Jeg tipper de som aldri har deltatt i dette rittet før sitter igjen med massevis av inntrykk som de aldri kommer til å glemme.

På spørsmål om hun kommer til å delta igjen, svarer hun følgende:

– Jeg bestemte meg underveis at dette var siste gang. Men nå som jeg har fått rittet litt på avstand er jeg ikke like sikker lenger. Men det er en utrolig tøff påkjenning. Først i dag kjennes det ut som at rittet er ute av kroppen, avslutter Røkenes.