Asgeir Hoaas og teamkompis Jørn-André Evertsen var på like før løpsstart i beit for en tredjekar, men fikk i siste liten med seg Asgeirs søskenbarn Rayner Hoaas Nilsen og kunne dermed stille til start i OF300.

Trekløveret gjorde det ifølge Asgeir sterkt ut fra start. Da følgebilen stakk lå gutta langt framme.

– Men så fikk Rayner krøll på kjedet når vi tråkket på, like etter at følgebilen stakk. Verken jeg eller Jørn så at dette skjedde og fortsatte bare å trø på. Da vi oppdaget at Rayner manglet snudde vi og syklet tilbake. Kjedekrøllet gjorde at vi tapte masse tid, og det måtte vi jo ta igjen. Så da ga vi skikkelig på.

Hektet styrene

I området Røstan var det tapte tatt inn. Men her var det også bom stopp:

– Jeg syklet først av oss tre. På tur ned mot Røstan, der det går et reingjerde, her blir veien kjempebred og fin. Sykkelreglene sier at man skal holde til høyre, slik at det er mulig å sykle forbi på venstresiden. Vi var i ferd med å passere noen andre da en kar plutselig la seg over og svingte rett inn i meg. Vi hektet styrene, og det siste jeg husker er at fordekket bare forsvinner, sier Hoaas.

Hva som skjedde i selve fallet har han fått gjenfortalt fra søskenbarnet Rayner:

– Rayner sa at jeg ikke rakk å ta for meg. Han så bare at hodet smalt i bakken og at jeg ble liggende der livløs. De klarte å få liv i meg, og jeg var visstnok ved bevissthet, men jeg husker ingenting før jeg en stund senere var på vei nedover mot ambulansen.

– Jævlig kraftig

– På bildet ser det ut til å ha vært en hard smell?

– Hehe, vel, det ser nok verre ut enn det er. Men jo, det var en jævlig kraftig smell. Og jeg var forferdelig heldig. Det var flaks at det gikk så bra som det gjorde. Jørn sa at det stakk opp en skarp stein rett 10-15 centimeter unna der jeg deiset i bakken med ansiktet, hadde jeg truffet den ville det gått ille.

Etter oppsummeringen på helsesenteret er det bare å konstatere at Hoaas likevel ikke slapp billig unna;

– Jeg måtte sy åtte-ti sting i panna. Jeg har vonde tenner og hjernerystelse. Hofta har fått en skikkelig smell, og er vond nå. Og så fikk jeg blåveis på begge øyne. I dag har jeg faktisk bare ett øye. Men det går over, sier han.

Blødde mye

Teamkamerat og søskenbarn Rayner Hoaas Nilsen bekrefter overfor Altaposten at han opplevde situasjonen likt:

– Asgeir var ikke lenge borte, vi fikk han opp i sittestilling og snakket med han. Han virket klar, han visste at han hadde gått i bakken, hvor vi var, hvilken dag det var og slikt. Men han blødde veldig mye fra kuttet i panna. Sammen tok de seg etter hvert ned til veien der Asgeir ble plukket opp av ambulanse.

Rayner deler oppfattelsen til Asgeir om at han har hatt flaks:

– Jeg mener han var heldig, alt i alt. Vi hadde kanskje 35-40 kilometer i timen da dette skjedde, og det var store steiner han kunne truffet der. Han gikk heldigvis i grusen. Jeg trodde det skulle gå en arm eller et kragebein, men han har ikke knekt noe, sier Hoaas Nilsen.

Bærer ikke nag

Selv understreker Asgeir Hoaas at han ikke bærer nag til konkurrenten som brøt sykkelreglene og svingte ut idet han passerte:

– Det var surt der og da, og det er jo synd – for vi lå ganske godt an. Men dette er en del av gamet. Du må holde deg på hjulene om du skal gjøre det godt. Det eneste jeg synes var litt kjedelig å få vite er at han karen som svingte ut foran meg virket mest opptatt av å komme seg videre, i stedet for å se til at jeg hadde det greit. Det synes jeg er dårlig, men men. Ikke noe å gjøre med det nå, sier han.

– Vil for øvrig rette en takk til teamet, jeg er veldig takknemlig for at Rayner og Jørn var der når det gikk galt. Og de var veldig flinke på helsesenteret også. Så alt i alt går det greit nå.

Andre fall i samme område

Gårsdagens fall er for øvrig ikke første gang Asgeir er utsatt for ulykker i forbindelse med sykkelløp. Ifølge han hadde han et fall ikke langt unna i fjor.

– Jeg tryna i fjor, litt lengre opp i samme bakken, i Eibydalen. Men da var det helt og fullt min feil. Jeg fikk tatt for meg da, og slo meg sånn sett ikke.

– Blir du å være mer forsiktig akkurat her til neste år?

– Hehe, jeg tror ikke det.

– ...og dermed gir du deg heller ikke med syklingen?

– Overhodet ikke. Jeg må nok vente til hjernerystelsen har gitt seg, men når den er tilbake skal jeg ut og tråkke igjen. Dette var tross alt bare et fall. Det blir jo ikke mer farlig å sykle av den grunn!