For ett år siden solgte bergenseren Trond Mohn familiekonsernet for 13 milliarder kroner. Det har gitt den gavmilde milliardæren enda større muligheter til å støtte prosjekter innenfor hjertebarna idrett og medisin. Mohn har et spesielt godt øye til Nord-Norge, og da særlig Tromsø IL og Finnmark fotballkrets. I går annonserte kretsen at runde nr to med penger fra Mohn er på vei.
– Vi fikk 4,5 millioner kroner fra Mohn til renovering av kunstgressbaner i 2013 og 2014. Nå får vi nye 4,5 millioner kroner, som skal brukes til ulike kretstiltak de neste tre årene. Nå skal det bli enda mer bredde og enda enklere å bli god i Finnmark, og ikke bare god fra Finnmark, lover kretsformann Torkjell Johnsen og daglig leder Paul Erling Andersen.
Fem prosjekter
Beskrivende nok hadde de innkalt til pressekonferanse i kafèen i finnmarksfotballens storstue, Finnmarkshallen, med begge kretslagene som kulisse i røde overtrekksdresser. Kremen av unge fotballspillere, som i årene fraomver skal vise at det er mulig å bli god i Finnmark. Nå med ekstra drahjelp fra Mohn. Her er prosjektene fotballkretsen vil bruke gaven på:
Forsterket innsats i kvalitetsklubbprosjektet.
Fond for utvikling og vedlikehold av kunstgressbaner.
Impulssamling og ildsjel-konferanse i oktober.
Arrangere bolystdager i flere kommuner.
Forsterket satsing på jentefotballen.
Håper på banken
Nå håper kretsen at Sparebank1 Nord-Norge går inn på samme avtale som da Trond Mohn i 2013 ga penger til Finnmark. Da forpliktet banken seg til å gi samme beløp som Mohn.
– Vi er i dialog med banken og har godt håp om å få en avtale. Pengene fra banken vil i så fall gå inn i et fond til vedlikehold og utvikling av kunstgressbaner, opplyser Johnsen.
– Kremen av fotballungdom i Finnmark er til stede her i dag, men vil de som er rett under kremen også se at Mohn og banken gir finnmarksfotballen penger?
– Vi ønsker å satse enda mer på å bygge gode klubber og utdanne trenere i både klubb og krets. Vi er derfor overbevist om at tiltakene vi setter i verk vil komme bredden til gode.
Nesten bare Alta
Andersen tror aktiviteten vil øke, ikke minst utenfor Alta, hvor man mange klubber sliter med å stille lag.
– Her har vi utfordringer, sier Andersen.
Utfordringene kommer godt til syne i årets seriespill. I småjenteklassen i vestfylket er det 14 lag, ti av dem har adresse i Alta. Hammerfest har bare ett lag. I Øst-Finnmark er det ikke mer enn fem, seks lag i samme klasse.
– Spesielt i øst må vi sette inn tiltak. Pengene vi nå får gir oss handlingsrom til å ta tak i problemstillingen, sier Johnsen.
– Så det betyr at mesteparten av midlene brukes utenfor Alta?
– Ja, men husk at fotballen i Alta blir bedre og vil nyte godt av at klubbene rundt blomstrer og både kan stille lag, gi god motstand og avgi spillere til seniorlagene, påpeker Johnsen.
