I går fikk Håvard Klemetsen sin mangeårige drøm oppfylt da han som første norske kombinertløper hoppet over 200-metersmerket og landet på 210 meter noe som også er ny finnmarksrekord. I dag kan han få nye mulighet til å strekke seg enda lengre ned i bakken, men prøvehopperne får ikke sette utfor før tidligst klokken 16.30 og det setter Klemetsen i et dilemma.

– Det går ikke fly til Tromsø i kveld så jeg må trolig velge mellom fruens 40-årsdag og nye hopp. Med tanke på at jeg kun har fire dager hjemme før jeg igjen reiser for å konkurrere, og ikke kommer hjem igjen før 7.mars, føler jeg at jeg bør dra hjem. Men samtidig lurer jeg på om det er greit å gi fruen et langt skihopp i bursdagsgave?

Det sa Klemetsen i morges før han la til med et smil:

– Blir jeg her skal jeg i alle fall love henne at jeg skal være til stede på 50-årsdagen.

Han var tredjelengst av prøvehopperne i går. Lengst var 19-åringen Halvor E. Granerud som i sin debut i skiflygning hoppet hele 240 meter.

Avventet avgjørelse

I skrivende stund har Klemetsen fortsatt ikke tatt noen avgjørelse, men er i Vikersund der forholdene blir nøye vurdert.

– Blir det mindre vind og optimale forhold for lengre hopp så tror jeg at jeg tar en telefon til fruen og gir beskjed om at jeg prøver noen flere hopp. Er forholdene dårlige reiser jeg hjem.

– Frister den internasjonale kombinertrekorden på 229 meter?

– Det er langt dit, men alt er mulig i Vikersund. Så med flere hopp og gode forhold er jeg i hvert fall helt sikker på at jeg kan hoppe mye lengre enn jeg gjorde i går.

Mental påkjenning

Gårsdagen ble på grunn av værforholdene preget av mye venting.

– Jeg kom rett fra to konkurranser i Trondheim og var sliten. Samtidig har jeg stor respekt for en så stor bakke, så selv om jeg kanskje ikke var redd for selve bakken så var det en stor mental påkjenning i kombinasjon med mye venting og usikkerhet rundt forholdene. Jeg måtte ta mange runder med meg selv i løpet av dagen og måtte virkelig ta meg sammen.

– I ettertid er jeg både lettet og stolt over at jeg turte å ta sjansen og at jeg klarte å få til et godt hopp forholdene tatt i betraktning. Det var veldig følelsesladet, sa han før han takket Morten Broks og ikke minst hopplandslagets servicemann, østerrikeren Thomas Hörl, som satte verdensrekord på 224,5 meter i Planica i mars 2000, men mistet rekorden til Andreas Goldberger bare to dager senere.

– Morten var  god å ha som moralsk support, mens Thomas ga meg mange tips og hjalp meg med tilpassing av utsyret.

Fikk først nei

Meningen var at hele kombinertlandslaget skulle til Vikersund, men da mange verdenscuprenn ble avlyst og Trondheim påtok seg to ekstrarenn denne uka valgte landslagsledelsen å melde av sine løpere.

– Jeg snakket med dem om at dette kanskje var min eneste sjanse og de gikk heldigvis med på at jeg skulle få prøve meg.

Men mye jobbing måtte til for at drømmen skulle gå i oppfyllelse.

– Siden vi ble avmeldt da det ble renn i Trondheim måtte det en del lobbyvirksomhet til for å få meg tilbake på startlista. I slike tilfeller er det greit å kjenne mye folk i forskjellige posisjoner, men jeg fikk ikke godkjenningen før onsdag kveld, avsluttet Kautokeino-løperen som nå kan stryke skiflyging fra «ting-jeg-må-gjøre-lista».