Tror du glasset du leverer i returcontainerne blir gjenvunnet? Da må du tro om igjen.
Flere plasser i Alta står det containere hvor man skal levere tomme syltetøyglass og vinflasker. Årlig kaster altaværingene mellom 150 og 200 tonn glass i disse hvert år, sannsynligvis i troen på at glasset blir gjenvunnet. Men slik er det ikke.
Taper på levering
– Per i dag har vi dessverre ingen løsning for retur eller gjenvinning av glass. Dermed graves alt av glass ned, sier Thor Arnfred Johansen, driftsleder i Vefas.
Da kildesorteringen startet opp i Alta, ble glasset levert til Norsk glassgjenvinning i Fredrikstad. Men siden den gang har prisen på retur gått så mye opp at Vefas ville tapt penger på å sende glasset sørover.
– Vi får 300 kroner per tonn glass vi leverer, mens det koster 900 kroner per tonn å levere det. Med opp mot 200 tonn glass i året, sier det seg selv at det blir veldig dyrt for oss å tape 600 kroner per tonn vi leverer. For glass vi deponerer får vi 50 kroner per tonn, sier Johansen.
– Bruk containerne!
Men selv om glasset ikke blir resirkulert, betyr det ikke at det er fritt frem for å kaste glasset i restavfallet.
– Nei, vi har containerne stående fordi vi ønsker å ha kontroll på glasset. Glass skal ikke kastes i restavfallet som går til forbrenning, understreker Johansen.
Selv om glass er laget av naturens egne materialer, av smeltet sand, tar det flere hundre tusen år før glass brytes ned.
– Glasset er ikke farlig med tanke på forurensning, men det blir jo liggende der, sier Johansen.
Kun i Fredrikstad
Driftslederen synes det er trasig at det ikke finnes bedre og billigere returløsninger og han ser heller ingen snarlig løsning.
– Anlegget i Fredrikstad er det eneste i Norge og prisene på retur er slik de er. I begynnelsen av returordningen og mens de bygget opp Melkøya var det rimelige returordninger sørover, men siden den gang har prisene på retur vært høye, forteller Johansen.
På landsbasis er returprosenten for glassemballasje er 90 prosent, mens tallet for metall er 67 prosent. Resirkulert glass brukes som råstoff til både skumglass, isolasjon og det eksporteres til glassverk i Europa der det lages nye glassprodukter. For både glass og metall kan smeltes om nærmest i det uendelige, og alt som leveres går inn i en nærmest evigvarende syklus.
Håper på ordning
Annie Henriksen i Vest-Finnmark Naturvernforbud blir overrasket når hun hører at glasset graves ned.
– Det synes jeg er trist å høre. Når det gjøres slik, betyr det jo at det hvert år produseres masse nytt glass, samtidig som glass som kunne vært brukt på nytt, bare graves ned og blir liggende i naturen i uoverskuelig fremtid. Da havner man i en ond sirkel, der det produseres nytt fremfor å gjenvinne, sier Henriksen.
Alta og Finnmark var tidlig ute med kildesortering og Henriksen mener avfallsselskapene skal ha muligheten til å være blant de beste også på retur av glass.
– Glasset må jo sirkulere, bli en del av forbrukskjeden. Om det er for dyrt for avfallsselskapene å sende det til gjenvinning, må tilskuddene økes. For avfallsselskapene er så flinke på andre områder og da er det synd at manglende midler hindrer dem i å gjøre jobben skikkelig, mener hun.