Den 13. juli fant kameratene Tor Inge Iversen og Roy Vidar Nilsen en 700 år gammel engelsk sølvmynt ved badestranden på Lathari.

Noen få hundre meter lengre øst fant Jahn Roald Kristiansen en lignende mynt i april 2013. Dette er de eldste mynter funnet i Finnmark og de nordligste mynter av denne typen funnet i verden. Begge myntene er av en såkalt «Long Cross»-type som ble preget under både Edward I (konge av England 1272-1307) og hans sønn Edward II (konge 1307-1327).

– «Long Cross»-navnet henspiller på korset avbildet på myntens bakside har «lange» armer som strekker seg ut til myntens ytterkant.Denne typen mynt kalles en «sterling» etter sølvinnholdet. På 1100-tallet ble det bestemt at «Sterling Silver»-mynter i England skulle bestå av 92,5 % sølv og 7,5 % kopper. Etter vekten til mynten kalles de også for en «penny». Det gikk 240 «pennies» på 1 pund.Melding om funnet ble sendt allerede 16. juli til Alta Museum av Tor Inges farfar, Gunnar Iversen, som arbeidet på Alta Museum i 1980-årene og som i mange år har vært aktiv i historielaget. Myntfunnet ble etter ønske fra de unge finnere ikke blitt offentliggjort før funnet var meldt og drøftet med Alta Museum, kulturminneavdelingen i Finnmark fylkeskommune og Universitetsmuseet i Tromsø, melder Alta museum.

Alle mynter fra før år 1650 er slik som andre arkeologiske funn i Norge, Statens eiendom. De som er funnet i Nord-Norge skal sendes til Universitetsmuseet i Tromsø.

Arkeolog Bjørn Helberg fra Tromsø sammen med lokalhistoriker Gunnar Iversen og finnerne Roy Vidar Nilsen og Tor Inge Iversen (helt til høyre)

Jahn Roald Kristiansen sendte mynten som han fant i 2013 til museet i Tromsø der den er i dag. Iversen og Nilsen har levert årets mynt til Alta Museum.

Arkeolog Bjørn Helberg fra Tromsø Museum som er i Alta denne uken tar den med seg til Tromsø for nærmere undersøkelse, registrering og eventuell konservering.

Mynten som Kristiansen fant i 2013 ble bestemt som en type preget i Canterbury i årene 1302 til 1310 under kong Edward I og Edward II. På disse mynter står navnet til kongen, for eksempel «Edw» for Edward, men ikke nummeret i rekkefølgen av kongene med dette navnet og heller ikke årstallet mynten ble preget. Derimot står myntstedets navn på baksiden. På fjorårets mynt står det «Civitas Cantor» (dvs byen Canterbury). På årets mynt står det så vidt vi kan se «Civitas London».

Mynten ser dermed å ha funnet veien fra London til Alta for 700 år siden.

– Myntene til Edward I ble preget i hele 13 forskjellige byer i England. Myntene til hans sønn ble bare laget i 5 byer. Nærmere granskinger vil forhåpentligvis klargjøre om årets mynt er fra Edward Is eller hans sønns regjeringstid. Norge fikk et eget nasjonalt myntvesen fra ca. 1050. Men engelske mynter ble fortsatt mye brukt også i Norge pga det høye sølvinnholdet. Fra 1180-årene ble engelske «sterlinger» de ledende internasjonale valuta i Nord-Europa, opplyser Alta museum.