MANGE NAVN: Debatten om Kvenviktunnelen raser videre. Språkforsker John H. Eira støtter opp om Jens Petter Nielsens teori.
(Foto: Jøran Hansen)

MANGE NAVN: Debatten om Kvenviktunnelen raser videre. Språkforsker John H. Eira støtter opp om Jens Petter Nielsens teori. Foto: Jøran Hansen

– Tunellen bør kalles «kvenhullet»

– Navnet «kven» kan ikke relateres til kvener, mener språkforsker.

Altaposten omtalte fredag den nye tunnelen på E6 sør for Alta, som nå skal få sitt navn. Fra Alta kommune har man landet på «Kvenviktunnelen», noe som ifølge professor Jens Petter Nielsens teori stammer fra det samiske «guonne».

– Siden det her er snakk om navn på tunnel, som jo er et hull i jorda, så kunne man ha kalt tunnellen for Kvenvikhullet, som på samisk da hadde blitt Guonneráigi. Da hadde galskapen med med navn på tunnelen blitt komplett, sier høyskolelektor i språkvitenskap ved samisk høyskole, John H. Eira.

– Nielsen har rett

Han skrev på 1990-tallet en kronikk om temaet. Han er enig i Nielsens teori.

«På samisk heter Valan Guonne-gieddi (-gieddi "eng"), og hvis Kvænangen er dannet på samme måte som f.eks. Kjølmangen, så kan dette guonne- være den samiske ordstamme som ligger til grunn for Kvæn- i Kvænangen. Til sammenligning fins det i Alta (like vest for tettbebyggelsen) et Kvenvika med det store Kvenvatnet 3-400 meter sørøst for vika. Dette vatnet heter på samisk Guonna- jávri, og guonna- kan ligge til for Kven- i Kvenvika. Både guonna- (som er forkortet gen. sg. av guonná) og guonne- (av guonni eller guon´ni) betyr "kvinnens kjønnsorgan" (NG XVIII, s.15 oversetter Guonnajávri med "Kuntevatn").», skriver han i innlegget.

Det er ingen tvil om at Jens Petter Nielsen har rett i det han skriver i Altas historie. «Kven» kan ikke forklares med annet enn Guonna, sier Eira.

– Stammer fra latin

Eira henviser til ordlyden i boka til Nielsen.

«Trolig er navnet Kvenvik mye eldre enn Junthe Iversen, og det er ikke sikkert det har noe med kvenene å gjøre i det hele tatt. Det er naturlig å sette det i forbindelse med fjordnavnet Kvænangen, Altas nabofjord i vest. Navnet Kvænangen er første gang belagt i kildene i 1567. Thor Frette påviser at det finnes et samisk stedsnavn i området som gir en fyllestgjørende forklaring på forstavelsen kven-. Det er Guonne-gieddi, det samiske navnet på på Valan. Kanskje er det mer enn en tilfeldighet at det samme samiske grunnordet kan påvises i området ved Kvenvik i Alta; Kvenvannet, som ligger rett sør for Kvenvik, like oppunder Skoddevarre, heter på samisk Guonna-jávri. Guonna-jávri går stadig igjen som orienteringsmerke i den eldste jordmålerprotokollen fra 1777-78. (12) Det tyder på at Kvenvik ikke er en norsk oversettelse av samisk Ládde-luokta (ládde er samenes navn på Kvenland eller det området kvenene kom fra), som ikke forekommer i jordmålerprotokollen, men snarere en forvanskning av * Guonnaluokta.  Guonna er det samiske navnet på det kvinnelige kjønnsorgan.»

«Disse to sitater - av mange faglig underbygde - viser det enhver samisktalende med litt greie på etymologi bestandig har visst, nemlig hva ordet KVEN kommer av og hva det betyr. Ordet KVEN har den samme opprinnelse som det samiske ordet GUONNÁ som ifølge Konrad Nielsen, Lappisk ordbok, 1934, betyr: CUNNUS.», skriver Eira videre i kronikken.

– Slengbemerkning

Han peker på at det er «nærliggende å resonnere seg frem til hvordan betegnelsen KVEN oppsto, da de første innvandrere fra nåhetende Finnland i sin begynte å slå seg ned i Sameland, og møtte samer og hørte bemerkningen "b.......  guonnát go dievva min eatnamiid bohte". Vi har fulgt med i en debatt om kvensk eller finsk de siste årene, - og det er naturligvis fritt for hver enkelt å velge om de vil kalle seg for KVEN eller FINNE. Det skal for ordens skyld bemerkes at ordene kven, guonná, kvinne, kvenna, queen og cunnus har samme etymologi, alle stammer fra det gammellatinske cunnus.»

– Når det gjelder «b.......  guonnát go dievva min eatnamiid bohte», er det er et begrep som rent oversatt betyr «faens f.... som kom og fylte opp våre marker». Det er et begrep jeg har hørt ble brukt fra eldre samer, sier Eira.

Han fastholder at begrepet «kven» i stedsnavn, ikke har noe med finske innvandrere å gjøre.

– Lydhistorisk kan det ikke forklares på noen andre måter enn at det kommer fra guonne. Noen påstår det kommer av det finske ordet «gaino», men de ordene har ikke samme lydhistorisk historie, så det kan ikke være riktig, mener språkforskeren.

Vil bruke annet kvensk navn

Irene Andreassen i kvensk stedsnavntjeneste, kommer imidlertid til å foreslå et helt annet navn i den kvenske skiltingen.

– Det kvenske parallellnavnet på Kvenvika er SUISLAHTI – og det er også navnet på bygda. Det er Eira Söderholm, UiT, som på begynnelsen av 1980-tallet har registret dette navnet i intervju med språkkyndige altaværinger. Hun har samla mange hundre kvenske stedsnavn her i kommunen. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i dette navnet når jeg foreslår skrivemåten av det kvenske navnet på tunnelen, opplyser Andreassen.

Les mer om samme tema
 
Redaktøren anbefaler
 

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

– Jeg tenkte; farger, jaja. Jeg hadde faktisk tenkt å begynne å fikle med mobilen

Næringslivsgutta i Alta ble tatt på senga av fargeklatten Dagny.

Fulgte bombefly

Norske jagerfly fulgte russiske bombefly ved Tromsø.

Ser internett i det meste

Jørn Roar Pedersen øyner gull i «tingenes internett».

– Det er helt forkastelig at noen kan oppføre seg sånn. Enda voksne folk!

Tenåringsgutter sjokkerte over voksne menns oppførsel over unge jenter.

Se hva vararepresentanten sa fra talerstolen

Ingen hadde forventet innspillet fra vararepresentanten i kommunestyret.

Kaster nytt lys over Alta-aksjonen

Ny utstilling gir verdifulle perspektiver.

leder

Link til unge gründere

– Vi har mistanke om at det var en genistrek å sette et knippe kvinner til å revitalisere Finnmarkskonferansen.

– Heldigvis ville hun synge med Alta vocale

Benedicte Adrian er en av flere stjerner som skal sørge for julestemning i Alta.