Etter en lang diskusjon om navnet på den nye tunnelen inn til Alta, endte man fra kommunens side opp med å gå for navnet «Kvenviktunnelen».

Glade kvener

Dette falt i svært god jord hos kvenene, som føler de har havnet litt i bakleksa i navnekamp med norsk og samisk. Men navnet Kvenvik har ikke nødvendigvis noe med kvener å gjøre. Det skriver professor i historie og religionsvitenskap, Jens Petter Nielsen, i bind 1 av «Altas historie».

– Kvenvik heter på samisk «Guonna-jávri», skriver Nielsen i boka.

Eldre enn kjent bosetning

Til Altaposten sier professor Nielsen at det er en oppfatning at både navnet Kvenvik og navnet Kvænangen, som ligger i Nord-Troms, har fått navnene før det har vært noen kjent kvensk bosetning i området.

– Navnet Kvænangen er belagt i kildene allerede i 1567, lenge før den kvenske innvandringen til Nord-Troms og Finnmark startet. Stedsnavnsgranskeren Thor Frette hevdet i sin tid at Kvænangen ikke kommer av ordet kven, men av det samiske ordet guonna, jamfør Guonne gieddi, det samiske navnet på Valan. Guonna eller kuonna betyr «stank av urin» på samisk. I likhet med Kvænangen er også navnet Kvenvik eldre enn kjent kvensk bosetning på stedet. Det dukker første gang opp i en kilde i 1744, men er sannsynligvis mye eldre, opplyser Nielsen, som forklarer at det også kan komme av ordet guonna.

– Fra Kvenvik-området kjenner vi nemlig navnet Guonna-jávri, som går igjen som orienteringsmerke i den eldste jordmålerprotokollen fra 1777-1778, opplyser han.

Det er en betegnelse på det kvinnelige kjønnsorganet. Nielsen understreker at dette er en hypotese, og hans syn på saken.

– Kan virke støtende

Bengt Rune Strifeldt i hovedutvalget for oppvekst og kultur, sier til Altaposten at han under behandlingen av saken gjorde hovedutvalget  oppmerksom på hva dette navnet betydde på samisk.

– Jeg ønsket et navn som ikke skaper støy, derfor så jeg det mest hensiktsmessig å bruke Kvenviktunnelen eller Nordlystunnelen. Det siste var det ikke stemning for, da det er få steder man ser så lite nordlys som inne i tunnelen, sier Strifeldt (Frp).

Navnet «Sakkobanetunnelen»  skapte støy blant samene, og sametingspresidenten uttalte at det var unødvendig og respektløst å skilte med den norske oversettelsen.

– Navnet Sakkobane skaper støy. Når man bruker «Kvenvik», er det helt greit å navngi dette på samisk også, men jeg sa at da må vi også navngi tunnelen på kvensk. På samisk er det et navn som ikke brukes, og det vil kanskje skape mer støy, men flertallet ville gå for det, sier Strifeldt.

  – På samisk blir vel ikke dette noe vakkert navn?

– Jeg gjorde de andre oppmerksom på at det kan virke støtende, og skape støy, og at vi heller bør se etter navn som ikke støter noen, eventuelt bare navngi det på norsk, sier Strifeldt.

Kvenene fortsatt glade

Grete Niilima Monsen, leder i Alta kvenforening, er imidlertid fortsatt positiv.

– Det må være en grunn til at man bruker Kvenvik. Om det bare var èn kven, og stedet fikk navnet på grunn av han, så er det fortsatt bra, sier Monsen.

– Men det pekes på at navnet er eldre enn kvensk bosetning, og kommer av det samiske navnet for urin eller det kvinnelige kjønnsorgan?

– Begrunnelsen har ikke så stor betydning, det er navnet som er viktig. Kanskje betydde det det den gangen, men ikke nå. Dessuten er det ikke 100 prosent sikkert professoren har rett, sier kvenlederen.

– Jeg har snakket med mange kvener etter kommunens vedtak, de applauderer avgjørelsen, sier hun.

Stedsnavnekspert Lisa Monika Aslaksen på Sametinget sier til Altaposten at de opererer med navnet «Cuvosluokta».

– Det er mulig det er et vann som heter «Guonna-jávri» også, vi har litt sånne navn på samisk, så det er ikke umulig, sier Aslaksen.

Fra Sametingets side vil det imidlertid naturlig nok ikke være ønskelig å bruke dette navnet i skiltingen.