Publisert: 10.04.2007 kl. 15:14 , Endret: 10.04.2007 kl. 15:22
Ovesen hadde så mange fysiske plager at han trodde han kom til å dø. Men det var ettervirkningene inne i hodet fra tiden i Libanon som var problemet.
– At jeg har kunnet hjelpe andre har faktisk fungert som egenterapi for meg, forteller han.
«Du har et problem»
12. april besøker Jan William Steen fra Veteranforum Alta for å fortelle om hva to og et halvt år i tjeneste gjorde med ham. Samlivsbrudd, fysiske- og psykiske problemer og en PTSA-diagnose er noen av realitetene Steen vil fortelle om. Også kampen mot trygde- og sosialetaten hører med til historien.
Som sanitetssoldat i kontingent sju og åtte i Ebelese Saqe i Libanon i 1981 og 1982, var soldat Per Martin Ovesen fra Sortland fullstendig uforberedt på hvilken innvirkning krig har på et menneske.
– For halvannet år siden sa en lærer ved høgskolen i Alta, hvor jeg var student, at «Per Martin, du har et kjempeproblem med deg selv». Jeg fikk sjokk, for i mitt hode var det alle andre som var problemet. Særlig samboeren min. Etter å ha snakket med en psykolog jeg kjenner, forstår jeg nå at alt stammer fra tiden i Libanon. Filmen som surrer i hodet viser fortsatt de samme bildene. Hver detalj er med, men nå klarer jeg å leve med fortiden. Etter å ha vært langt nede i spiralen, hvor utgangen bare handlet om undergang, er jeg nå på vei tilbake til livet igjen, smiler han.
Tar vare på hverandre
Ovesen var med på å bygge opp kamerattelefontilbudet i Alta, et tilbud for FN- og NATO-veteraner. Ved å slå 800 48 500 kan de med behov for en prat, rådgivning eller hjelp få det. Helt uforpliktende og gjerne anonymt.
– Jeg er så glad for at også Erling har involvert seg og gir viktig hjelp. Han har hjulpet også meg mye det siste året, forteller Per Martin.
Erling Kristensen var selv i Ebelese Saqe i kontingent 17-18 i 1986-87. Han har sluppet langt billigere unna både psykisk og fysisk enn kompisen fra Sortland som sliter med Posttraumatisk stressyndrom.
– Jeg har faktisk nesten bare gode minner fra min tjeneste som sjåfør i Stabskompaniet. Men jeg vet hva enkelte har gått gjennom og ønsker derfor å hjelpe andre som har det verre enn meg selv, forklarer Erling.
– Det er veldig viktig å ta vare på hverandre. Det gjør vi to mer enn gjerne, sier Erling og Per Martin til slutt.
Les mer om denne saken i tirsdagens Altaposten
