Raymond Robertsen hadde mandag sin aller første dag på jobben som nyansatt daglig leder i Vest-Finnmark Regionråd.

– Jeg er ikke kommet skikkelig i gang enda. Men det føles godt, og jeg gleder meg til å ta fatt på jobben, forteller han.

Bred arbeidserfaring

Robertsen har lang fartstid i både lokal-, regional- og rikspolitikken, har arbeidet som konsulent i et konsulentselskap, vært daglig leder i Barentshavskonferansen, og den siste tiden har han arbeidet som rådmann i Måsøy kommune. Robertsen mener selv hans brede bakgrunn, nettverk og kompetanse kan bidra til å forbedre samarbeidsklimaet mellom kommunene i Vest-Finnmark.

– Vest-Finnmark er en av de sterkeste regionene i Nord-Norge, og med det som utgangspunkt har vi et kjempepotensiale dersom vi får kommunene til å arbeide sammen. Men det å samarbeide på tvers av kommunegrensene er også den største utfordringen vi har her i nord, så i den grad jeg kan bidra til samarbeid og det tror jeg også kan bli noe av de viktigste jeg kan gjøre, så vil det å få disse sju kommunene til å arbeide sammen et av mine viktigste mål, sier regionlederen.

Evigvarende nabokrangel

Politikere er ikke alltid enig og det skal de ifølge Robertsen heller ikke være. På spørsmål om hvordan han som leder skal klare å samle vestfylket har han allerede gjort seg opp noen tanker.

– Jeg kjenner ordførerne i vestfylket godt og opplever dem som konstruktive mennesker. Jeg tror regionrådet kan spille en sentral rolle i det å bidra til dialog og samhandling mellom kommunene. Hvis jeg kan bidra til at politikerne møtes og diskuterer de viktige tingene på en konstruktiv måte og tilrettelegger for at diskusjonene skal bli gode, så tror jeg mye er gjort, fortsetter han og legger til:

– I de situasjonene hvor man har to kommuner som har noe uoppgjort er det deres ansvar å sørge for at forholdet blir best mulig. Men tar man Alta-Hammerfest situasjonen så har det naboforholdet vært dårlig så lenge jeg kan huske. Derfor tror jeg også her at dialog og diskusjon er riktig vei å gå og det at man diskuterer det som er viktig for begge parter. Jeg opplever at næringslivet i de to byene allerede samarbeider godt, så hvorfor skal ikke politikerne også klare det, spør han.

Hva er de viktige tingene?

Robertsen påpeker at hans oppgave primært skal være å tilrettelegge for at kommunene selv kan gjøre en best mulig jobb, men for å skape en god dialog kommunene i mellom må også de viktige tingene på bordet.

– Det er spesielt to ting som er viktig å diskutere seg gjennom. Den ene biten er selvsagt næringsutvikling og  næringssamarbeid, men her har allerede Vest-Finnmark et næringsnettverk som fungerer godt. Den andre tingen og det som ikke fungerer lite godt er dette med tjenestearbeid på tvers av kommunegrensene. Her må det tas tak og skapes samarbeid på tvers, fortsetter han.

Kommunesammenslåing

I skrivende stund er ikke resultatet av regjeringsforhandlingene klare, men at det vil komme endringer i framtiden er de aller fleste enige om.

– At den nye regjeringen kan komme med noe nytt i forhold til kommunestrukturen er ikke utenkelig. Dette er det veldig viktig å være forbedret på og her kan regionrådet være et instrument for at alle skal bli best mulig forberedt på framtiden, fastslår han.

Felles bo- og arbeidsmarked

Et annet viktig tema å få på dagsorden er fraflytting fra de fem minste kommunene i vestfylket.

– Vi har sentralisering i Finnmark og ikke bare ut fra Finnmark, og problemet da er at det vanskelig å bo i en mindre kommune og arbeide i en annen. Det med felles bo- og arbeidsmarked i Vest-Finnmark har man jobbet med en stund, men man har ikke kommet helt i mål. Det arbeidet burde helt klart fortsettes i uforminsket styrke, avslutter regionslederen.