- Jeg var så syk at jeg ikke hadde krefter til å engste meg for å dø, sier Steffen på selve donordagen som er i dag.

Kjempestort hjerte

Det var i september i fjor at da 20 år gamle Steffen, som opprinnelig er fra Kirkenes og har bodd i Alta siden 2010, begynte å føle seg sliten. I tillegg økte vekta.

- Jeg begynte å trene, men ble bare i dårligere form. Til slutt klarte jeg ikke å holde følge med selv 40-åringene på trening. Da gikk jeg til legen. Han mente det var influensa og sendte meg hjem. Da jeg kom på jobb, sendte de meg hjem. Jeg så visstnok ut som et lik. Til slutt forlangte jeg å få komme på sykehus. Etter ett døgn i Hammerfest, fant de ut at jeg hadde «Kardimyopati», på forståelig norsk; forstørret hjerte. Da ble jeg sendt videre til Tromsø og UNN øyeblikkelig, forteller Steffen.

- Hjertet var 70 prosent større enn normalt og hadde bare 20 prosent kapasitet i forhold til et friskt hjerte.

Takker donoren

Steffen er i dag på vei tilbake til en normal hverdag. Og det kan han takke en donor som ikke lenger lever.

- Uten dette hjertet, hadde sjansene mine til å overleve vært små. Derfor er det viktig at folk tar et standpunkt og tenker nøye gjennom hva organdonasjon er og om de vil gi fra seg organer dersom uhellet skulle være ute og man er i ferd med å dø, påpeker han.

- Hva ville du gjort dersom ditt barn etter en ulykke lå der uten hjerneaktivitet, men med friske organer som kan redde andre? Det er særlig rundt donasjon av egne barns organer, man må tenke nøye gjennom. Det er et veldig vanskelig, men viktig tema, man må tenke nøye gjennom, sier Steffen.

Livet hang i tynn tråd

Samboer Katrine Sørensen har i flere omganger vært redd for å miste kjæresten sin.

- Han var veldig, veldig dårlig. Jeg ville ikke ha han hjemme. Jeg var redd han ville kollapse i armene mine, sier hun.

For å holde liv i Steffen frem til det dukket opp et donorhjerte, ble det operert inn et titanhjerte. Det er i praksis en pumpe festet på utsiden av hjertet for å hjelpe hjertet å pumpe blod ut fra venstre hjertekammer.

Frisk i 20 år til

På nyåret i år dukket et donorhjerte opp. Steffen måtte i all hast reise til Rikshospitalet hvor kirurgene sto klare.

- Nå har jeg trolig et hjerte som holder meg frisk i anslagsvis 20 år før jeg må ha et nytt. Jeg må gå på medisiner hele livet for å unngå at kroppen støter fra seg hjertet. Men om noen måneder håper jeg å være tilbake på jobb ved Atea, sier han.

- Selv vil jeg uten tvil donere bort organer som kan brukes dersom jeg plutselig dør en dag. Døden er jeg ikke redd lenger. Jeg har kommet forbi det punktet, hevder Steffen.

I dag står Steffen på stand ved Amfi for å fortelle om viktigheten av å bli organdonor.