Gruvespørsmålet splitter bygda

Bygda er delt i to. For eller mot gruvedrift er blitt hovedtema for folk flest i Kautokeino.

Skal man ha aktiviteter i kommunen som krever areal, eller kan man ikke det av hensyn til reindrifta?

Jan Ole Buljo





Det brygger opp til en uforsonlig front mellom tilhengere og motstandere av gruvedrift i Kautokeino. Dette synes klarere enn noen gang etter NRK Sapmis folkemøte forleden, der steile fronter sto mot hverandre og sementerte holdninger som dette:



Er du for gruvedrift, må du være mot reimdrift.

Er du mot gruvedrift, er du for reindrift.



Enkle, men samtidig kompliserte problemstillinger, kom derfor ikke nærmere noen løsning. Og før kommunestyret har behandlet det nye planprogrammet en gang til, vil fasitsvaret neppe foreligge, for om det blir gruvedrift i Biedjovaggi eller om planene fra Arctic Gold må legges på is.

Ordfører Klemet Erland Hætta sier det virker som om kommunen er delt i to. Det er en splittelse.

- Ja, det er to helt klare sider i denne saken, sier ordføreren.



Lav takhøyde?

Næringsforeninga i kommunen er engasjert i saken. Leder Jan Ole Buljo i næringsforeninga skrev dette på Facebook etter folkemøtet:

?Litt takhøyde bør det være fra kommunens største næring i en diskusjon om nærings- og samfunnsutvikling i kommunen. Stiller man noen kritiske spørsmål blir man nærmest stemplet som rasist mot næringa. Spørsmålet om kommunen er kommet til et vendepunkt med tanke på fremtidig utvikling, er et legitimt spørsmål etter dagens debatt.?

Buljo sier det ikke er noen som vil reindriftsnæringa til livs, men han mener det er på tide med en debatt om arealbruken i kommunen.



Helhetlige konsekvenser

- Kanskje det hadde vært på plass å gjennomføre en helhetlig konsekvens- og samfunnsutredning, for næringslivet må få vite hva kommunestyret mener. Og da spør jeg; skal man ha aktiviteter i kommunen som krever areal, eller kan man ikke det av hensyn til reindrifta, sier Buljo.

Han advarer mot at all virksomhet i kommunen skal være prisgitt statlige overføringer.

- Hva tenker du spesielt på da?

- Vi har fått Vitenskapsbygget og de mange arbeidsplassene ved Samisk høgskole, slike store etableringer får vi neppe en gang til. Reindrifta er dels avhengig av fortsatt støtte fra de regjerende partier på Stortinget, og jeg mener det må være lov å spørre om noen har tenkt på hva som kan skje ved et eventuelt regjeringsskifte. Vil det bli mulig å få aktører inn i vårt lokalsamfunn som vil investere privat kapital hvis vi bare sier nei, spør formannen i næringsforeningen.

Under folkemøtet kom det ellers frem at det er i industrikommunene at reineierne har høyest inntekter, som i Sør-Varanger og Røros, ifølge forsker Johan Klemet Karlstad. Og det er også i disse kommunene at slaktevekten på rein i gjennomsnitt er høyest.







Redaktøren anbefaler
 

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

Hyllet Opgård

Næringslivet hedret entreprenør-veteran.

Pengedryss til idretten

Fondspenger til syv idrettslag i Finnmark.

Trenger 4000 lærere

– Behov for statlige tiltak.

– Jeg vet ikke hvor de skal sende meg

Video: Roland Ouendeno har bodd et halvt liv i Alta. Nå er det over.

– Ingalill strålte for Alta

Finnmark Ap tror de skal vinne Alta-velgerne og sikre tre mandat.

– Ny og spennende erfaring

Alta Vocale øver for fullt til sitt største oppdrag hittil i karrieren.

– Skuffende av Finnmark Ap

– Lytter ikke til framtidens generasjoner.

– En bekymring fra vår side

Finnmarkskvinnene sluntrer unna livsviktig underlivsundersøkelse.

– Vi kjenner kvinnekroppen

Jordmødrene tar gjerne hånd om «kvinneplagene».