Gruvespørsmålet splitter bygda

Bygda er delt i to. For eller mot gruvedrift er blitt hovedtema for folk flest i Kautokeino.

Skal man ha aktiviteter i kommunen som krever areal, eller kan man ikke det av hensyn til reindrifta?

Jan Ole Buljo









Det brygger opp til en uforsonlig front mellom tilhengere og motstandere av gruvedrift i Kautokeino. Dette synes klarere enn noen gang etter NRK Sapmis folkemøte forleden, der steile fronter sto mot hverandre og sementerte holdninger som dette:





Er du for gruvedrift, må du være mot reimdrift.

Er du mot gruvedrift, er du for reindrift.





Enkle, men samtidig kompliserte problemstillinger, kom derfor ikke nærmere noen løsning. Og før kommunestyret har behandlet det nye planprogrammet en gang til, vil fasitsvaret neppe foreligge, for om det blir gruvedrift i Biedjovaggi eller om planene fra Arctic Gold må legges på is.

Ordfører Klemet Erland Hætta sier det virker som om kommunen er delt i to. Det er en splittelse.

- Ja, det er to helt klare sider i denne saken, sier ordføreren.





Lav takhøyde?

Næringsforeninga i kommunen er engasjert i saken. Leder Jan Ole Buljo i næringsforeninga skrev dette på Facebook etter folkemøtet:

?Litt takhøyde bør det være fra kommunens største næring i en diskusjon om nærings- og samfunnsutvikling i kommunen. Stiller man noen kritiske spørsmål blir man nærmest stemplet som rasist mot næringa. Spørsmålet om kommunen er kommet til et vendepunkt med tanke på fremtidig utvikling, er et legitimt spørsmål etter dagens debatt.?

Buljo sier det ikke er noen som vil reindriftsnæringa til livs, men han mener det er på tide med en debatt om arealbruken i kommunen.





Helhetlige konsekvenser

- Kanskje det hadde vært på plass å gjennomføre en helhetlig konsekvens- og samfunnsutredning, for næringslivet må få vite hva kommunestyret mener. Og da spør jeg; skal man ha aktiviteter i kommunen som krever areal, eller kan man ikke det av hensyn til reindrifta, sier Buljo.

Han advarer mot at all virksomhet i kommunen skal være prisgitt statlige overføringer.

- Hva tenker du spesielt på da?

- Vi har fått Vitenskapsbygget og de mange arbeidsplassene ved Samisk høgskole, slike store etableringer får vi neppe en gang til. Reindrifta er dels avhengig av fortsatt støtte fra de regjerende partier på Stortinget, og jeg mener det må være lov å spørre om noen har tenkt på hva som kan skje ved et eventuelt regjeringsskifte. Vil det bli mulig å få aktører inn i vårt lokalsamfunn som vil investere privat kapital hvis vi bare sier nei, spør formannen i næringsforeningen.

Under folkemøtet kom det ellers frem at det er i industrikommunene at reineierne har høyest inntekter, som i Sør-Varanger og Røros, ifølge forsker Johan Klemet Karlstad. Og det er også i disse kommunene at slaktevekten på rein i gjennomsnitt er høyest.













Les mer om samme tema
 
Redaktøren anbefaler
 

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

– Dette er historisk!

Maryon og Liv Eli først ut med mastergrad.

– De tabber seg ut ved å ri prinsipper

Ønsker lovfestet rett til konsultasjoner med kommunene.

sykling

Sterk NM-innsats

Banket Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff.

musikk

– Begeistret og fortryllet

17 herrer fra Møre og Romsdal fylte katedralen med vakker sang.

håndball

Hjem med nye ideer

Det ble en morsom og lærerik talentsamling for Kjerstin & co.

leder

Tilstedeværelse i Finnmark

– En klok og fremtidsrettet tilnærming til bruken av knappe ressurser.

– Vi er veldig glade i bygda vår

Nystiftet forening skal jobbe for fergetilbud og fellesskap.