Bygdefolket har særegne rettigheter til småviltjakt i Finnmark. Og når ressursene skal vernes må utenbygds jegere regne med begrenset adgang.
Publisert: 07.09.2010 kl. 10:59 , Endret: 07.09.2010 kl. 13:27
Det er konklusjonen til Øyvind Ravna, tidligere jordskiftedommer i Finnmark som i dag er førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø. Ravna har i flere år forsket på «tingsrett i Sapmi», noe som blant annet omhandler forskning på finnmarksloven.
- Etter mitt syn har bygdefolk, eller beboere i enkelte geografiske områder, opparbeidet seg rettigheter til småviltjakt. Det er en rettighet som gjør at Fefo, dersom de av hensynet til rypebestanden ønsker begrensninger, først må foreta innskrenkninger i jakta for utenbygds jegere, slo Øyvind Ravna nylig fast på et folkemøte i Alta om framtidig strategi i forvaltningen av Finnmarkseiendommen (Fefo).
Finnmarksloven
I loven skilles det mellom de som bor i Finnmark og de som bor utenfor fylket. Ravna mener at også bygder kan ha opparbeidet seg særegne rettigheter i forhold til småviltjakt i sitt område, og at forvaltningen med loven i hand kan skille mellom de som bor i en kommune og de som ikke gjør det.
- Forvaltningen kan trolig skille mellom innenbygds- og utenbygdsjegere helt ned på kommunenivå, hevdet Ravna.
På kommunenivå
På direkte spørsmål fra jeger og mangeårig tillitsvalgt i Norges jeger- og fiskerforbund, Bernt Suhr, vedgikk Ravna at jaktmønsteret i Finnmark i historisk målestokk ikke har fulgt kommunegrensene.
- Så lenge bygdefolks bruk og rettigheter konkret ikke er kartlagt, er det praktisk å forholde seg til kommunegrensene. Når Finnmarkskommisjonen har avsluttet sitt arbeid vil det trolig være mulig å forholde seg til en mer presis grense for opparbeidede rettigheter, konkluderte juristen og forskeren fra Tana.
Opparbeidede rettigheter
Forskeren på finnmarksloven mener at loven slik den i dag foreligger, har en intensjon om å sikre lokalbefolkningens utnyttelse av ressursene innenfor sitt område.
- Også når det gjelder småviltjakt mener jeg at det finnes kilder som gir grunn til å tro at det er opparbeidet rettigheter i bygdene etter såkalt alders tids bruk, er Ravnas konklusjon når Altaposten retter et direkte spørsmål om dette.
Forskeren peker på at slike rettigheter vil bli avklart gjennom Finnmarkskommisjonens arbeid. Han ser imidlertid ikke helt for seg at bygdeallmenninger kan bli tilkjent et område for deretter å auksjonere bort eksklusiv jakt til høystbydende.
- Her har nok finnmarksloven en del klare føringer om tilgjengelighet for småviltjakt som vil komme i konflikt med en slik type kommersialisering. Finnmarkingene har rett til småviltjakt og kan ikke utestenges til fordel for andre, påpeker Ravna.
Lokal fortrinnsrett
Øyvind Ravna tror imidlertid at vi i framtiden kan oppleve at bydeallmenninger får rettigheter til store områder, og at de kan gi lokale jegere bredere adgang til jakt og høsting i de avgrensede områdene.
Her er noen ulike måter hvor forvaltningen kan differensieres mellom lokale og utenbygds jegere:
- Første jaktuke er det kun lokalbefolkningen som har lov til å bruke hund under jakt. En slik løsning praktiseres i dag i enkelte bygde- og statsallmenninger sør i landet.
- Utenbygds jegere får en lavere dagskvote enn lokale jegere.
- Det selges kun et begrenset antall jaktkort til utenbygds jegere for å begrense jaktpresset.
Diskuter denne saken
Innsendt av naturviter 07.09.2010 20:16:51 Varsle!
Bra at fefo jobber for oss,jeg tror nok at søringene må akseptere finnmarksloven.
Innsendt av Naturbruker 07.09.2010 23:57:53 Varsle!
Håpe dem snart stenge grensan mellom finnmark og resten av landet.
Så kan dokker sett der oppe å kos dokker me rypan fesken å resten av natur resursan som finnes der oppe, uten at det kommer nån søringa å ødellegg vilmarka å ruiner både feske å fangst....
Innsendt av Arjo 07.09.2010 12:22:58 Varsle!
Forsåvidt en forventet utvikling etter at finnmarksloven trådte i verk. Hvor ikke like godt fordele Finnmark på befolkningen? 48 000 Km2 fordelt på 73 000 individer. Eller på 20 reineiere, 12 sjøsamer og en tilfeldig forbispaserende Finne? Hvorfor denne seigpiningen mot det endelige målet? Begrepet tyvjakt fikk plutselig en slik forlokkende klang. Og jeg, en utflyttet finnmarking skal sannelig skynde meg hjem en høsttur for å trekke opp enda en sei før det blir påbudt med telleapparat på juksa med direkte overføring toil FeFo's nettbank.
Innsendt av komle 07.09.2010 15:30:07 Varsle!
e fin den. man må vel bare være flinkere å lese den grundig nok.
finnmarksloven e en lov som i utgangspunktet skal dekke finnmarkingan sine behov, og ikke folk som flykter sørover eller som kommer sørfra. "hele" sørnorge, med unntak av nasjonalparker, e privateid, og du kan ikke bare gå på anna manns mark helt uten videre. koffer skal ikke vi som tross alt velger å bo her oppe HA særrettigheta når det gjelder uttak av ressurser og forvaltning av ressurser?og HER kommer den sørnorske favoriseringa av reindrifta inn som ødelegger for korrekt anvendelse av loven. forøvrig e æ for at folk som har direkte hjemmehørlighet(født/bodd) i en kommune, fortsatt skal kunne regnes som en del av kommunens "egne" og derfor ha like rettigheter til ressursbruk som gamle sambygdinger har.
Innsendt av Fossegrim 07.09.2010 12:59:36 Varsle!
Hadde det vært opp til meg skulle jeg stanset all rypejakt i allefall 2 år, i Finnmark. Det er helt tullete å jakte på en "nesten utrydningstruet" fugl, som det så pent stod i takseringen til Fefo. Når mer og mer stamfugl skytes ned, vil det fort bli blåst.
Du trenger ikke bekymre deg for at du ikke får jakte rype her oppe, det er jo bedre forhold sør for trøndelag, så jeg skjønner ikke hva du klager etter. Det er vel ingen som nekter deg å fiske på fjellet, i elver og vann, eller i fjorden for den saks skyld. Når det er slik at jaktpress må begrenses grunnet fare for utrydding, så synes jeg det rett at det lille som felles skal gjøres av de lokale. Eller ser du helst at de som ikke hører til her kan få felle de?
