Publisert: 16.03.2010 kl. 17:30
Et seksårig forskningsprosjekt – «Økosystem Finnmark» – har analysert innvirkningen av reintallet i Finnmark på biologi og samfunn ned i den minste detalj. Prosjektet ble påbegynt i 2003 og ble i midten av februar presentert på Forskningsrådets konferanse «Klima for miljøforskning».
– Det er mange myter og påstander knyttet til reindrift. En av påstandene er at beiteslitasjen er så stor at deler av vidda står i fare for forørkning. Det har vi i vår forskning ikke funnet noen bevis på, klargjør Rolf Anker Ims, professor i økologi og prosjektleder for «Økosystem Finnmark».
Tygger grus
Han er imidlertid milevis fra å friskmelde finnmarksvidda. Overfor Altaposten bekrefter Ims at han og laget av forskere fra Universitetet i Tromsø og Norsk institutt for naturforskning har dokumentert betydelige deler av vidda som sterkt nedbeitet. Blant annet har de funnet at tennene hos reinen i Finnmark slites kraftig ? noe forskerne forklarer med at beiteslitasjen har endret reinens naturlige kosthold. I tillegg til at reinen i Finnmark tygger mye fiber blandes også føden med sand og grus.
– Tennene på reinen i Finnmark slites faktisk ned til gommene på ganske få år. Vegetasjonslaget er ofte borte og dermed følger det med sand og grus når den beiter, forklarer Rolf Anker Ims.
Naturen hjelper
Hvor mange tusen forskningstimer som er lagt ned har ingen gjort rede for, men prosjektet framstår som et av tyngste som har vært utført på reindriftsnæringen. Det har vært gjennomført et omfattende feltarbeid for å studere vegetasjonen i de utvalgte beitedistriktene. Nesten 16 000 målepunkter inngikk i prosjektet. Distriktene ble valgt slik at områdene til sammen utgjorde 10 par med nabodistrikter, hvor hvert par har et distrikt med relativt høyt reintall og et distrikt med lavt reintall.
På denne måten fikk storskalamålingene nesten et eksperimentelt oppsett som la grunnlag for robuste analyser.
– Studiet var svært omfattende, kanskje til og med unikt i sitt omfang. Vi hadde rene armeen av økologer i felt for å samle feltdata. I tillegg brukte vi satelittfoto til å vurdere beiteeffekter i områder som var vanskelig tilgjengelige for feltarbeid. Den kombinasjonen viste seg å være veldig fruktbar, forklarer Ims til «forskning.no».
Alvorlige
Et av målene med prosjektet har vært å gi svar på virkningene av høyt reintall ? og årsaken til variasjonen.
– Reintallet er ikke entydig. Det er stor variasjon mellom ulike distrikter. Vår konklusjon er at spesielt erstatningsordninger, men også måten Staten gikk inn for å sikre økonomien i næringen og hos utøverne, har bidratt til et for høyt reintall, forklarer Rolf Anker Ims til Altaposten.
For reineierne har det blitt viktigere å sikre seg mange rein enn en flokkstruktur som gir høy slaktevekt og effektiv produksjon. Årsaken peker forskerne på ligger i høyt reintall er en naturlig forsikring mot år der naturen ødelegger beite og mot store rovdyruttak.
– Erstatningsordningene har i stor grad favorisert de store reineierne. Samtidig har det vært kamp om beite, og den sterkestes rett har i stor grad fått råde, slår prosjektlederen fast.
Les mer om saken i dagens PDF eller papiravis!
