Alta tingrett slår fast at fiskerett ikke gir noen automatisk rett til garnfiske – selv ikke for reindriftsutøvere.
Publisert: 15.03.2010 kl. 17:00
20. og 21. juli 2007 satte to reindriftsutøvere ut til sammen ni garn i et fjellvann i Alta kommune. Samtlige vann i kommunen er omfattet av et forbud mot garnfiske.
Dette forbudet mener de to reindriftsutøverne ikke gjelder dem, fordi de er samer og fordi de driver med reindrift.
Ratifisering = rettigheter?
Da saken kom opp for retten nylig ble det ikke betvilt at reindriftsutøverne objektivt sett hadde brutt lakse- og innlandsfiskeloven. Men forsvareren anførte flere grunnlag for at de likevel måtte frifinnes.
Bevæpnet med en rekke lover og regler hevdet han at reindriftsutøverne har rett til å drive garnfiske også i områder med garnfiskeforbud:
- Siidaen har rett til garnfiske med grunnlag i alders tids bruk.
- Det aktuelle området var et høyfjellsområde, og reguleres dermed av reindriftsloven.
- Reguleringen fra det offentlige er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
- Forbudsregelen må vike for samisk sedvanerett, jamfør ILO-konvensjonens artikkel åtte.
- Et forbud, som også omfatter den aktuelle siida, er ifølge forsvarer i strid med konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
Fiskerett = garnfiskerett?
Men til tross for arsenalet av lover og konvensjoner ble forsvareren sablet ned i retten.
I spørsmålet om alders tids bruk legger retten til grunn at de tiltaltes slekt trolig har drevet med fiske i området i minst 100 år. Men en fiskerett fører ikke med seg noen særskilt rett til garnfiske.
– Enhver innehaver av en bruksrett må finne seg i at offentlighetsrettslige reguleringer setter rammer for hvordan bruksretten skal utøves, skriver tingretten.
Sedvane = særrett?
Tingretten går videre gjennom forsvarers liste, og slår fast at ILO-konvensjonen må tolkes dit hen at sedvaner eller sedvanerett ikke automatisk gir noen fortrinnsrett på bekostning av nasjonal lovgivning.
– En regel som begrenser hvilke redskaper som kan benyttes i et konkret fiskevann og derigjennom sikrer en bærekraftig forvaltning av fiskevannet, må fortrenge den påberopte sedvane, mener retten.
Garnfiske = kulturutøvelse?
Retten slår videre fast at dette inngrepet ? forbud mot garnfiske ? ikke på noen som helst måte innebærer en krenkelse av denne konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
– Forbudet mot garnfiske [...] er motivert ut fra et ønske om å kontrollere beskatningen av dette fiskevannet, noe som for så vidt også kan bidra til å sikre fortsatt samisk reindrift i området, og dermed også samisk kultur som helhet, skriver retten.
Visste hva de gjorde
Forsvareren anførte subsidiært at de to reindriftsutøverne – dersom deres syn ikke ble lagt til grunn – måtte frikjennes grunnet prinsippet om rettsvillfarelse. Med andre ord at de «ikke visste» at de drev med ulovlig fiske.
Retten mener rettsvillfarelse ikke kunne legges til grunn.
– De tiltalte var kjent med at det var garnfiskeforbud i dette vannet, og retten viser her til de tiltaltes forklaringer [...] At de tiltalte ? uriktig ? mente at garnforbudet ikke gjaldt dem, kan ikke medføre at det foreligger unnskyldelig rettsvillfarelse, heter det i domspapirene.
Dermed mener retten at de to mennene har gjort seg skyldig i ulovlig garnfiske. De må betale henholdsvis 7.000 og 5.000 kroner i bot for lovbruddet. I tillegg kommer inndragning av garn og annet utstyr, samt saksomkostninger på til sammen 1.000 kroner.
