ALI vil ha spleiselag med Staten.
Publisert: 05.02.2010 kl. 12:42 , Endret: 05.02.2010 kl. 21:37
Oppkjøp av notfiskere i Trondheimsfjorden har gitt 120 millioner i overskudd årlig. I Alta ønsker ALI staten med på oppkjøpslaget.
– I Trøndelag har de betalt 70 kroner kiloen for den fisken sjølaksefiskerne IKKE har fisket opp, basert på fangstrapporter de fem siste årene. I Alta fisker sjølaksefiskerne omkring 40 tonn årlig. Det ville i så fall gitt en utgift for oss på 2,8 millioner kr, bemerker daglig leder i ALI, Ivar Leinan.
Kjempegevinst
Nå kan man sikkert alltids spørre seg om hvem som er mest fornøyd med avtalen om å la kilenøtene bli liggende på land. I Alta har saken så vidt vært diskutert løst. Motsetningene mellom sjø- og elveinteressene virker å stå steilt i mot hverandre.
I Trøndelag derimot er stemningen en helt annen.
– Den samlete omsetningen av laksefisket i trondheimsfjordregionen er på omlag 341 millioner kroner per år, som gir en verdiskaping eller gevinst på 121 millioner kroner per år når vi tar med tilhørende ringvirkninger, sier to av forskerne bak rapporten «Laks og verdiskaping i Trøndelag», Sjur Baardsen og Stian Stensland fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).
De to har tatt for seg ringvirkningene av prosjektet i Trondheimsfjorden der sjølaksefiskere har blitt betalt for å la bruket bli liggende på land fra 2005 til 2009.
Ikke råd alene
I Alta mener Ivar Leinan at situasjonen er annerledes enn i Trøndelag, med tanke på å dekke opp utgiftene for å få nøtene i fjorden opp på land.
– Det er en meget aktuell problemstilling. Men vi skal huske på at Alta er en av Norges største kommuner når det er snakk om sjølaksefiske. Her er det fortsatt over 100 som fisker med not. Det gjør at utgiftene for ALI alene blir for store. Derfor vil eneste alternativ her bli et spleiselag sammen med Staten, kommenterer Leinan.
Han kan likevel ikke si noe konkret om når et slikt arbeid bør komme i gang.
– Men skulle det bli aktuelt vil det smarteste være å starte oppkjøp av sjølaksefiskere nærmest Altaelva og utvide oppkjøpene utover i fjorden. Da vil effekten være best, påpeker han.
Økt oppgang
Det er i hovedsak til elvene Gaula, Orkla og Stjørdalselva at laksen har fått fritt leide gjennom en fjord uten kilenøter.
I rapporten fra oppkjøpsprosjektet, som har var fra 2005 til 2009, skriver ledelsen i «Elvene rundt Trondheimsfjorden»:
– Selve oppleieordningen der elveeierne har betalt en stor andel til sjølaksefiskerne for å holde nøtene på land, har gitt mellom 15 og 49 tonn ekstra med villlaks i elvene per år. Mer laks betyr bedre fiske i elvedalene og også økt omsetning for nærbutikken, campingplassen og elveeieren. I løpet av oppleieperioden har omsetningen som skyldes laksefisket økt med cirka 41 millioner kroner per år, og med en tilhørende netto på ca 26 millioner kroner per år.
I 2004 ble det tatt 85 tonn laks i kilenot og 56 tonn i elvene. I 2008 var situasjonen snudd helt på hodet. Det ble bare tatt 29 tonn i sjøen, og hele 80 tonn i elevene.
Ingen igjen om 15 år
Altaposten har skrevet flere artikler om sjølaksefiskernes vanskelige tider. Nye regler med kraftig innstrammet fisketid, gjør at antallet fiskere synker kraftig. Bare fra 1994 til 2009 sankt tallet fra 175 til 129 i Alta kommune og fra 1911 til 962 i Finnmark fylke.
På Fylkesmannens nettsider anslår de at dersom utviklingen fortsetter i samme tempo, vil det ikke være noen sjølaksefiskere igjen om 15 år.
Ikke overrasket
I Alta har ALI ventet spent på resultatene fra forsøkene med oppkjøp av sjølaksefiskernes notfiske.
– Vi har også bidratt til dette prosjektet ved å gi fiskedøgn som har vært solgt på auksjon. At resultatene i Trøndelag er så gode overrasker ikke. Man kan bare tenke seg hvor godt laksen hadde hatt av å kunne gå rett opp for å gyte i et mye større antall enn i dag. Det hadde vært helt fantastisk, også for andre elver i området som mister sin oppgangslaks i nøtene, mener Ivar Leinan.
