Tom Skoglund"/>

Spleiser på ny reiselivssatsing

Prosjektet «Destinasjon Nordlysbyen» ønsker å bruke 6,6 millioner kr på 22 konkrete tiltak i Alta og Kautokeino. Målet er å lokke flere turister hit.

Foto: Reiulf Grønnevik

Foto: Jarle Mjøen

nyheter

Det er Alta kommune som forrige vinter tok initiativet til reiselivsprosjektet «Destinasjon Nordlysbyen». Nå er handlingsplanen klar, og tirsdag vedtok hovedutvalget for kultur og næring planen.

Her går det frem at de ønsker at Alta kommune går inn med drøyt to millioner kroner i prosjektet.

Trenger et løft

Styringsgruppas leder, Kristen Albert Ellingsen, mener reiselivsnæringen i Alta og Kautokeino trenger et løft, og at dette løftet vil få stadig flere turister og andre reisende til å snuse på en ferietur hit.

– Dersom Alta skal lykkes som en reisedestinasjon, da må vi først og fremst gjøre noe med kvaliteten på attraksjonene. Gode attraksjoner som også er godt markedsført trekker både turister og kurs/konferansegjester til området. Slik det er i dag finner du «topp moderne» konferanselokaler over hele landet, dermed må vi videreutvikle det som gjør oss forskjellig fra andre. Og for Altas del, så innebærer dette primært å satse på det samiske, i samarbeid med Kautokeino, mener Ellingsen.

– Aksen Alta-Kautokeino blir veldig viktig for begge kommunenes del, legger han til.

Merkevaren Nordlysbyen

Ellingsen, som kom inn i styringsgruppa gjennom sitt verv som styreleder for Alta reiselivsforum, er positiv til at både kommunen og næringslivet ønsker å rendyrke merkevaren «Nordlysbyen».

– Ved å rendyrke og markedsføre denne profilen sammen med opplevelsesproduktene vi har i regionen kan vi få til noe virkelig unikt, spår han.

– Infrastrukturen ligger der allerede, og flere av produktene som leveres – for eksempel av Verdensarvsenteret for bergkunst – er gode. Men å ha gode produkter er ikke nok, disse må også profileres. Og forutsetningene for å lykkes er veldig gode, mener han.

Konkret

I prosjektplanen er 22 mer eller mindre konkrete enkeltprosjekter ramset opp, som egne budsjettpunkter (se egen sak, journ anm). Ellingsen tror det er viktig å gjøre en slik plan mest mulig konkret.

– Ved å gjøre det på denne måten får vi konkrete mål å forholde oss til. Og vi mener at dersom vi greier å utvikle disse og andre enkeltprosjekter, så vil vi sitte igjen med en veldig fristende pakke. Denne må vi selge inn for potensielle interessenter.

Fortsetter cruisejobben

Et av de konkrete punktene i planen tar for seg cruiseprosjektet. Her ønskes det at kommunen setter av 150.000 kr over en treårsperiode, for å markedsføre Nordlysbyen som cruisedestinasjon.

– Vi har gode erfaringer med vintercruise, og tilbakemeldingene fra cruiseselskapene har også vært gode. Men dette er et langt lerret å bleke, fastslår Ellingsen.

Gevinsten av en økt cruisetrafikk kan være at også Hurtigruten fatter interesse igjen.

– Den beste måten å påvirke seilingsmønsteret til Hurtigruten er å gjøre seg attraktiv som reisemål. Jeg tror nok det vil ta tid før vi er ei skikkelig cruisehavn, men dette prosjektet kan bidra til at veien blir kortere, mener han.

Troverdig

– Dere ønsker å legge til sammen 6,6 millioner kroner på bordet, hvor kommunen bidrar med to av disse. Det er et ganske heftig budsjett?

– Ja, det er en del penger. Men samtidig gir det prosjektet troverdighet ved at det er såpass realistisk. Vi har synliggjort de enkelte tiltakene og gjort aktørene klare over at det koster å bli god nok. I og med at bidragsyterne har tatt dette inn over seg, har jeg også kjempetro på at prosjektet skal lykkes og målsetningen nås, sier Ellingsen.

Vedtatt

Hovedutvalgsleder Jenny Marie Rasmussen er fornøyd med at handlingsplanen gikk gjennom.

– Dette viser at vi har et ønske om å være mer aktive deltakere i det som skal skje på reiselivsfronten i årene som kommer, sier hun.

Rasmussen er så langt svært fornøyd med arbeidet som har pågått i styringsgruppa:

– Vi har hatt fine diskusjoner og funnet fram til konkrete mål og tiltak. Vi er enige om de økonomiske rammene, og hvor midlene skal hentes fra. For Alta kommunes del skal pengene hentes fra næringsfond og fra kraftfondet. Nå har vi sagt at vi ønsker å få dette til, og jeg tror det er viktig at noen tar det første steget, sier hun.