Publisert: 01.10.2009 kl. 16:15
Torsdag formiddag arrangerte det såkalte Klimatilpasningsutvalget møte i Alta. Lokale og regionale klimaendringer og konsekvensene av disse sto på agendaen.
– Ingen av oss vil skånes for klimaendringene, det er derfor et tema som bør engasjere alle. Finnmark er en av de regionene som vil påvirkes mest av klimaendringene, sier utvalgsmedlem Steinar Pedersen.
Klimaforsker og professor Helge Drange presenterte under møtet torsdag i grove trekk hva vi kan vente oss i årene fram mot neste århundreskifte.
Verst i nord
Gjennomsnittstemperaturen over hele kloden er på tur til værs, og grunnet landmasseopphopningen på den nordlige halvkule er det i nord de største økningene vil komme.
Aller verst ser det ut til å bli i polare strøk.
– Polisen er i ferd med å smelte, og vi regner med et isfritt polhav sommerstid rundt 2030, forklarte Drange for en fullsatt sal.
Is og snø reflekterer sollyset, mens mørke havområder absorberer og varmes opp av lyset. Dette gir temperaturøkningen i nord.
– For Finnmarks del vil snittemperaturen gjennom hele året øke, og vinterstid vil den trolig ligge 3,5 til 7 grader over normalen, sa Drange.
Slik det ser ut nå peker forskningen mot at halvparten av somrene de neste 90 årene vil være varmere enn den varmeste sommeren vi hittil har målt.
40 prosent mer nedbør
Det tørre klimaet i Finnmark ser også til å gå mot en ende. For selv om det ikke vil bli så mange flere regnværsdager, tror forskerne at det vil regne mer når det først regner.
– Vi vil få to til fire ganger så mange dager med «mye» nedbør. Og når det først regner mye, så vil det regne enda kraftigere enn i dag. Worst case-scenarioet tilsier at Finnmark får opptil 40 prosent mer nedbør. Det vil også bli mer ekstremvær, konstaterte han.
Med økt nedbør kommer også risikoen for snø- og jordskred. For Finnmarks del vil snøskredfaren etter alt å dømme bare øke moderat, men når det gjelder jordskred ser det ut til at vi vil få mer av dette fram mot 2100.
Lite vinter
De snørike vintrene ser også ut til å være en saga blott, i alle fall for kystens del. Tilbake sitter vi med slaps og «vestlandsvintrer».
– Vi kan regne med omkring tre måneder kortere vintersesong på kysten av Finnmark. Vekstsesongen vil samtidig bli mellom en og to måneder lengre.
Dette vil gi konsekvenser for både reindrifta og jordbruket.
Med lengre vekstsesong er faren for at vidda «gror igjen» til stede. Videre regnes reinlav som sårbart for klimaendringer. Ustabile vintrer på vidda kan dessuten føre til tilising av reinbeitene.
Konsekvensene for jordbruket kan på den andre siden bli positive, da lengre vekstsesong gir mer fôr per kvadratmeter dyrka mark. Samtidig fører økte temperaturer til mer fordampning, og ? tross økt nedbørsmengde ? kan bøndene i Finnmark i 2100 få problemer med tørke.
Havet stiger
60 centimeter ekstra vannhøyde høres kanskje ikke spesielt skummelt ut, men professor Drange peker på at utfordringene blir særlig store ved stormflo.
– Alta vil oppleve en økning i vannstanden på 60 centimeter, korrigert for landhevingen. Vi kan regne med en stormflo på to meter og 87 centimeter her hos dere. Dette må man ta hensyn til når nye bygninger og infrastruktur skal planlegges, og i tiden som kommer må en vurdere tiltak for å sikre verdier mot stormflom.
Drange understreker at det er store usikkerhetsmoment knyttet til hvor stor havstigningen rent faktisk blir.
Golfstrømmen vedvarer
En eventuell smelting av innlandsisen på Grønland har tidligere vært pekt på som særdeles skummel for Norges del. Frykten har vært at smeltingen skulle påvirke «varmegeneratoren» Golfstrømmen negativt. Her vil klimaforskerne foreløpig avblåse faren:
– Det forventes ingen dramatiske endringer i Golfstrømmen, proklamerte Drange.
Samtidig er det ventet en betydelig oppvarming av havområdene utenfor Norge, med alle konsekvenser det måtte medføre.
