Torill M. Wiggen"/>

Giftalger knuste blåskjelleventyret

Giftige alger tok bokstavelig talt knekken på blåskjellnæringen som skulle bli det store havbrukseventyret i Finnmark. En etter en har blåskjellanlegg i Nord-Norge blitt brakklagt eller avviklet. I Finnmark skjelldyrkerlag er det kun to som klamrer seg fast.
nyheter

Da optimismen var på topp på slutten av 90-tallet, hadde ikke giftalgene gjort sitt inntog i Nord-Norge. Derfor anbefalte forskerne skjelldyrkerne å starte opp i nord.

– Sørpå lå det mer eller mindre konstant giftbelte fra svenskegrensen til Sognefjorden, mens det her nordpå var omtrent fritt for giftige alger. Alt så lovende ut og vi var sju som startet opp, forteller tidligere skjelldyrker Knut Bergly til Altaposten.

Ga opp

Men etter den tid begynte algemønsteret å forandre seg og giftige alger begynte å blomstre opp.

– Nå ser det ut som om de har etablert seg fast her. Det var kun en kort periode hvor det var algefritt, men det var under gytingen. Da kunne vi ikke høste skjell likevel, fortsetter Bergly, som nå har gitt opp blåskjelldyrking. I hvert fall inntil videre.

– Men jeg har fortsatt tro på blåskjelldyrking i Finnmark, understreker blåskjellpioneren fra Hakkstabben.

Godt produkt

De har hatt et tett samarbeid med både Fiskerihøgskolen i Tromsø og Høgskolen i Finnmark.

– Vi klarte å få frem et godt produkt og fikk testet ut skjellene våre over hele verden, fra Japan til Canada og videre sørover på kontinentet. Og vi vet at vi har et produkt som er salgbart, fordi vi fikk gode tilbakemeldinger, opplyser han.

Rensesystem

Selv er ikke Bergly helt fremmed for å starte opp igjen, men ikke før algemønsteret har forandret seg eller det er funnet opp noe avgiftingssystem for skjellene.

– Det er forsket mye på rensesystem, og nå ser det ut til at forskerne kommer frem til noe. Men det handler jo om økonomien i det hele også, fastslår han og legger til at 10 år i motbakke er nok.

– Man skal ha god kondis for å takle det, påpeker han.

Klimaendringer?

Leder i Finnmark skjelldyrkerlag, Arne Samuelsen, tror at klimaendringene kan være en årsak til at de giftige algene har blomstret opp i nord.

– Da øker temperaturen og vi får andre forhold i havet. Det er ikke bare giftalger som er problemet her, men også andre naturgitte forhold som blant annet problemer med fredet ærfugl som beiter på blåskjellene eller kalkrørmark som legger seg utenpå skjellene her i nord, fordi skjellene vokser langsommere her enn sørpå. Det har ingen betydning for kvaliteten på skjellene, men europeerne vil ikke ha dem hvis de har blitt litt hvit utenpå skallene, forklarer Samuelsen som driver med blåskjelldyrking i Lyngen.

Håpløst alene

Selv har han ikke gitt helt opp selv om naturen har spilt dem et realt puss. Han har fortsatt yngelsamlere ute, men optimismen er ikke helt på topp.

– Vi håper på salg over til Russland og en åpning i markedet der. Men vi er få igjen og vi er sårbare. Det er håpløst å drive alene. Vi må ha et miljø som kan utvikles, sier han og legger ikke skjul på skuffelsen etter møtet Finnmark skjelldyrkerlag hadde i Alta i desember.

– Jeg var litt mer optimist før møtet, men følte at tilbakemeldingene var heller lunkne. Blåskjellanleggene kan omtrent sammenlignes med minkfarmer. Det var også sånn som «alle» skulle starte opp med, men det fungerte heller ikke. Nå ser en tomme bur over alt. Snart ligger det nok dessverre flere og flere anlegg på land, sier Samuelsen til slutt.