DNA-analyser av bjørnebæsj er den viktigste kilden til informasjon av bjørnebestanden i landet. Nå inviteres alle turgåere med på dugnad for å samle inn mer bæsj.
– Vi oppfordrer alle som er ute i naturen i høst, til å plukke opp ekskrementer og hår etter bjørn og levere dem inn til Statens naturoppsyn i området. Vi analyserer prøvene for DNA og lærer mer om bjørnen og hvor mange som lever i landet, forteller leder Jonas Kindberg i Rovdata.
Analysene kan blant annet si noe om bjørnens identitet og hvilket kjønn den har. Funnene kan knyttes opp mot hvor og når de samme bjørnene er observert tidligere.
Plukkes med omhu
Skal du delta i innsamlingen, må du imidlertid stille forberedt.
– For at vi skal klare å få ut DNA av prøvene, er det viktig at de ikke blir forurenset, det vil si at de inneholder DNA fra andre enn bjørnen. Unngå derfor å ta på bæsjen. Vreng heller en plastpose med innsiden ut og plukk opp en del av skiten. Vreng deretter posten over skiten, knyt igjen og pakk den i sekken, forklarer Kindberg.
Når du kommer hjem bør prøven lagres kjølig, og helst i nedfryst tilstand.
Direktoratet for naturforvaltning har laget en brosjyre som forteller mer om hvordan bjørnebæsjen bør håndteres.
Den gir også gode eksempler på hvordan en bjørnebæsj ser ut og hvordan du kan skille den fra andre arter.
Rekordbæsj
Innsamlingen av bjørnebæsj har pågått i noen år. Mesteparten samles inn av Statens naturoppsyn, men flere jegere, bærplukkere og turgåere hjelper også til.
I 2010 fant et elgjaktlag i Saltdal det som ble omtalt som Skandinavias største bjørnebæsj av NRK. Skitklumpen veide tre kilo og imponerte både forskere og myndigheter. (©NTB)