– Jeg forstår at alle partiene i kommunestyret i Alta har krevd utredning av sykehusstrukturen. Men det er ikke kommunestyret i Alta som bestemmer. Det er det jeg som gjør, og Helse Nord. Jeg mener vi har foretatt nok utredninger og nå må vi komme i gang med utviklingen av helsetilbudet, var den klare beskjeden fra helseminister Bent Høie etter å fått omvisning og orientering om det som skal bli Alta nærsykehus.

Alta Høyre skuffet

Alta Høyres helseprofil Oddveig Hammari mener helseminister Bent Høie (H) bør åpne dørene for en konsekvensutredning av sykehustjenestene i Vest-Finnmark. I dag kom helseministeren til Alta helsesenter sammen med Høyres ordførerkandidat i Alta, Ivar Pettersen. I dagens valgdebatt i Radio Alta var partikollega og varaordførerkandidat Oddveig Hammari langt fra like lystelig som Pettersen og Høie på utsiden av helsesenteret.

– Det virker som Høie i likhet med forgjengeren frykter å få fakta på bordet, var Hammaris forklaring på at Høie ikke ønsker en utredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark.

– Klart vi er skuffet over at helseministeren ikke vil ha fakta på bordet, og ikke lytter til Alta og Finnmark Høyre som begge krever utredning. Det har vi fortalt ministeren ansikt til ansikt i dag, sier Høyres ordførerkandidat, Ivar Pettersen.

Ikke redd fakta

Helseminister Bent Høie sier til Altaposten at han på ingen måte frykter fakta, men at han som helseminister ikke kan ta ansvaret for at politiske prosesser i Finnmark skaper usikkerhet som kan ramme fagmiljøet i Finnmark.

– Det kan føre til at spesialisthelsetjenestene i Finnmark smuldrer opp. Finnmarkssykehuset er landets mest sårbare, hevder Høie og legger til at det er utredet nok.

– Nå må vi komme i gang med å utvikle helsetilbudet, understreker han.

I intervjuet slår han fast, blant annet med støtte i orienteringen som ble gitt under befaringen i Alta, at befolkningen i Alta-regionen vil få dekket 80 til 85 prosent av framtidige spesialisthelsetjenester ved Alta nærsykehus.

Ingen fødeavdeling

På spørsmål om Alta nærsykehus vil få fødeavdeling, var Høies konklusjon et klart nei. Han lovet imidlertid at flere fødende enn i dag skal få føde i Alta og få et tilbud i Alta etter fødsel. Ordførerkandidat Monica Nielsen (Ap) har vist til at det i dag er rundt 400 fødsler ved Hammerfest sykehus. Rundt 200 er kvinner fra Alta, og bare 120 fra Hammerfest. I hele Øst-Finnmark fødes det kun 200 ved fødeavdelingen ved Kirkenes sykehus.

– Flere fødende vil kunne føde i Alta, men noen av de som kan føde her vil fortsatt velge å føde i Hammerfest som har et bedre tilbud, blant annet med en barneavdeling, klargjør helseminister Høie.

Stopper blindveien

Samtidig er han klar på at man må gjøre noe med logistikken der pasienter fra Alta med akutte lidelser/skader sendes til Hammerfest sykehus, hvor de ikke kan gi nødvendig behandling, og etter en tid sendes til Tromsø og UNN.

– Målet er å bygge opp kompetanse og utstyr i Alta slik at vi kan unngå denne type feillogistikk. Syke mennesker skal til Tromsø dersom en ikke er sikker på at behandling kan gis i Hammerfest, slår Høie fast.

Usikkert om akuttilbud

Administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland, forteller at utbyggingen av helsetilbudet i Alta vil gi byen sykehus i form av tjenester som er definert inn som nærsykehus i nasjonalhelseplanen. Navnet Alta nærsykehus er ikke tilfeldig valgt.

– I definisjonen på nærsykehus ligger det akuttilbud innen indremedisin, kommer det i Alta?

– Det er ikke avklart. Det ligger ulike definisjoner på hvilke akuttfunksjoner et nærsykehus skal ha. Dette ligger hos gruppen som utreder hvilke funksjoner Alta nærsykehus skal ha.