Ser ikke slutten på oppturen

Og alt tyder på at det også blir både et tiende og ellevte år i byen for sesongarbeideren fra Litauen, som jobber for Odd Erik Oppheim AS. For også neste år blir det flust av oppdrag å dykke ned i for oransjefargede rygger med Alta-logo.

– Jeg trives godt med dette arbeidet. Jeg har bygd hele denne byen, skratter Aidas, mens han spar ut mørtel langs granittsteinene nede på den nye havnepromenaden i Hammerfest. Han ankommer i april og drar hjem til familien i november. På den tida tjener han det som er flerfoldige årslønner i Litauen.

Litt lenger borte på promenaden som nå tar form, treffer vi en annen oransjefarget kar som pendler.

– Jeg har vært her i sju år, men nå er det slutt, forteller østkantgutten Roy Gunnar Berg.

Han er Peabs prosjektleder på Smarthotellet, som åpner dørene i dag. Vi traff han tirsdag i forrige uke. Da sjekket han at siste finpuss utenfor og inni hotellet var i rute til åpningen.

Har bygd alt

Berg peker bortover langs promenaden Peab nå bygger for Hammerfest kommune. Så ramser han opp.

– Der er Arktisk kultursenter, det har vi bygd. Der er Strandparken nord, den har vi også bygd. Og der er Enis bygg, som vi har bygd. Og her er Smarthotellet, som vi nå er ferdig med. Og her vi står blir det promenade som skal stå ferdig i høst. Bjørn Bygg/Peab har mildt sagt satt sitt fotavtrykk her i byen, sier Berg.

Det bekrefter daglig leder for finnmarksavdelingen, Per Ivar Rasmussen.

– Jeg begynte i Bjørn Bygg i 2006. Da startet vi med Arktisk kultursenter. Siden har vi vært i byen med kontinuerlig drift. Omsetningen i disse ni årene har vært 700 millioner, eks moms, opplyser Rasmussen.

Men nå blir det en liten pause. Når Finduspromenaden er ferdigbygd i høst, er ordreboka tom.

– Vi har opsjon på bygging av første trinn i Storsvingen, der det er prosjektert 200 leiligheter. Første trinn er 20 leiligheter, og skal jeg være veldig optimist så kan det bli byggestart neste vår, spår Rasmussen.

Fortsetter i Tromsø

På Kronstad har han bygd opp en administrasjon på 15 menn og kvinner. Selv om det nå er ordretørke i både Hammerfest og Alta, er det ikke snakk om nedskalering.

– Det er masse å gjøre i Tromsø, så ressursene flyttes dit. Nedbemanning er uaktuelt, opplyser Rasmussen.

Prosjektleder Berg forbereder seg på å bytte by.

– Pendling er det uansett i denne jobben, og etter sju år i Hammerfest kan det være greit å prøve Tromsø, sier han.

– Duppen i Hammerfest er bare forbigående for vår del. Jeg regner med at vi er sterkt tilbake allerede om ett år, for kommunen er flink til å sette i gang nye prosjekter, sier Rasmussen.

Oppheim har pyntet alt

Odd Erik Oppheim pakker ikke sammen. Han blir ikke ferdig med Hammerfest, og byen blir ikke ferdig med han. Anleggsgartneren fra Alta har hatt hendene sine på nesten rubb og rake av prosjekter i byen de ti siste årene.

– Jeg kommer ikke på noen prosjekter som har vært utført av andre enn oss, sier Oppheim.

Hans menn har stablet granittstein og lagt altaskifer gjenom hele byen og i flere sidegater. De har pyntet rundt alle de nye forretningsbyggene, skolene og barnehagene og de har stelt for private.

– Siden vi begynte med Fjordtun skole i 2005 har vi vært kontinuerlig i byen. Det siste året har vi hatt oppdrag rundt omsorgssenteret, på Polarbase og på Finduspromenaden, pluss en del småting. Neste år står nye Baksalen skole for tur, opplyser Oppheim.

I denne perioden har han omsatt for til sammen 160 millioner. Han tror over halvparten av dette kommer fra aktiviteten i Hammerfest. I fjor hadde han rekordhøy omsetning, og nok en gang ble det en pen bunnlinje.

Har satt standarden

Oppheim medgir at han er heldig ved at det ikke fins andre aktører i markedet med kompetanse og størrelse nok til å utfordre han på uteområder. Men han hevder å ikke utnytte den tilnærmede monopolsituasjonen.

– Vi tar det vi må ha for å gjøre jobbene, vi er seriøse og utnytter ikke situasjonen. Det vil bare slå tilbake på oss, sier han.

– Vi registrerer at det nå er satt en standard for uteområdene i Hammerfest som alle byggherrer følger. Kommunen har gått foran med Fjordtun og gatene i byen, og nå er det nærmest automatikk i at det brukes granitt og skifer ved nye bygg. Det liker vi, gliser Oppheim.