Den nye norske lærer er lektorer alle sammen, og få yrkesgrupper har lysere framtid.

– Som lektorer koster dere arbeidsgiver 50.000 kroner ekstra i året. Stå på og bli så gode dere kan, sa Odd Arne Thunberg til en nær fullsatt klasse av førsteårs lærerspirer. Instituttlederen for lærerutdanning og pedagogikk framholdt læreryrket som verdens viktigste jobb, og likte at årets klasse har 7 gutter av totalt 26. Klassen av i fjor har kun jenter, minnet ham om under onsdagens møte med de nye masterstudentene i lærerfaget.

– Skolene trenger masse rekruttering, så vi har ingen å miste. Dere er 26 stykker om 5 år også, er det en avtale? Spurte Thunberg.

Ut i praksis

– Vi bruker gjerne 50.000 kroner ekstra, sa kommunalleder Mads Stian Hansen fra Alta kommune. Dere blir kjempeattraktive, sa han.

Som det høver seg, universitetsbyen Alta har fått sine to respektive universitetsskoler, og allerede neste uke skal masterstudentene dit og møte elever i praksis.

– Vi søkte i et ønske om å bidra til å utvikle lærerutdanningen, og fordi vi ønsker nær tilknytning til universitetet, sa Rune Glad, rektor ved Elvebakken skole. Alta skolekommune jobber under parolen "mestring i altaskolen", noe som for Elvebakkens del betyr lesing og skriving i alle fag, informerte Glad.

– Vi ønsker gode faglige diskusjoner og få kjepphester, sa rektor Unni Tollefsrud ved Gakori skole, som allerede neste uke tar i mot masterstudenter som skal møte elver i praksis.

Null surfing her

Samtlige i klassen gjør sitt beste for å bli gode lærere, sier Anne-Kari Ingilæ (34) og Rudi Letzing (37).

– Alle er topp motivert og det er fullt kjør med minst 40 timer studium i uka, sier Anne-Kari og Rudi, som nylig startet på sitt første år på master i lærerutdanningen, for 1. til 7 klassetrinn.

– Klart det motiverer å få bedre lønn som lektor, men også den ekstra kompetansen motiverer, samstemmer de to. De medgir at den nye utdanningen representerer ei veiskille i norsk skole, og til dels også et klasseskille i lærerstanden.

– Vi er nærmest garantert jobb og ser lyst på framtiden, sier Letzing, som minner om at mange nyutdannete ingeniører neppe kan si det samme.

Alle fikk jobb

Av de 70 masterlærerne som i vår kastet lua i været på pilotstudiet ved UiT Norges arktiske universitet, fikk samtlige tvert jobb. Borte er all rikspolitisk tvil, studentene omtales som i divisjonen over på lære- og lærerlyst, og rektorene krabber over hverandre for å få kloa i de nye lektorene.

Fra 2017 skal 5-årig masterutdanning gjelde alle som vil bli lærere her til lands, og hopen av pensjonsklare pedagoger er så stor at roten til alt ondt neppe blir å finne i lærerstanden.