Nilsen frykter at de 250 arbeidsplassene det lokkes med på Lille Langnes i Altafjorden kan gi kortvarig glede.
– Vi snakker her om en industri som hele tiden er opptatt av hvor de kan tjene mest mulig penger. Om noen år vil det ikke være interessant å være inne i små fjorder. Da vil de ha offshoreanlegg og store landanlegg på helt andre steder enn i Altafjorden. Spørsmålet er bare hvor mye de har klart å ødelegge før det kommer så langt, sier Nilsen som ser for seg følgende scenario:
– Min frykt er at om 10-15 år er både arbeidsplassene, villaksen og fisken i fjordene borte, mens vi sitter igjen med dritten.
– Nye skjellprøver viser at det ikke er så mye oppdrettslaks som fryktet i elva. Hvordan forklarer du det?
– Det nytter ikke å være flink èn måned. Det er hva man kan vise til over 12 måneder som er interessant. Da vi var oppe og fisket oppe ved munningen til demninga i fjor høst, etter at forskerne var ferdige, tok vi opp rundt 70 laks, hvor 55 var oppdrettslaks, sier Nilsen.
ALI-lederen sier at det tar tre år før smolt som går ut av elva kommer tilbake som storlaks.
– Samtidig vil en laksesmolt på vei ut i havet ikke overleve dersom den får 4-5 lus på seg. Fra 2009 til 2010 ble biomassen i Altafjorden fordoblet. Tre år senere, i 2013 var fangstallet i elva 13 tonn, i fjor var det 11 tonn og i år er det stipulert til 14 tonn. Samtidig var snittet på laksefangstene det siste tiåret før biomassen økte på 19,9 tonn årlig, viser Nilsen til.
– Det rare er at vi sitter med bevisbyrden på om disse tallene har sammenheng med oppdrettsøkningen. Jeg mener det burde vært næringas soleklare ansvar, sier han og trekker frem Naturmangfoldsloven.
– I loven står det at dersom det «foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak». Men dessverre så er dette bare ord på et papir.