Erik Sterud i Norske lakseelver mener Altaelva er unik med sitt familiefokus.

– Altaelva er et stjerneeksempel på hvordan man vil det skal være. Måten man har klart å kombinere det folkelige fisket med det eksklusive fisket er veldig, veldig bra, sier fagsjefen i Norske lakseelver. Han tror det at deler av elva stenges for meningmann og åpnes for rikinger og kongelige deler av sommeren, bidrar til å opprettholde merkevaren Altaelva.

– På den måten beholder man litt av mystikken og myten om storlaksens rike.

FRYKTER IKKE FORGUBBING: Tor Erland Nilsen (t.h) i Alta laksefiskeri interessentskap er glad for at ungdommer som Simon Strifeldt (t.v) fører laksetradisjonene videre. Foto: Hanne Larsen

En ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning "Laksefiske i endring" viser at laksesporten sliter med et forgubbingsproblem. Daglig leder i Alta laksefiskeri interessentskap (ALI), Tor Erland Nilsen, merker tendensen, men mener samtidig problemet ikke er påtrengende i Alta.

– Det er et generelt problem at ungdom ikke synes det er like spennende som før og drive med jakt og fiske. Men så lenge vi har 3500-4500 korttrekkere til 700 kort, er jeg per i dag ikke bekymret for Altaelvas del, sier Nilsen.

Han mener Alta har en rekrutteringsfordel med sitt «familiefiske».

– I Alta har vi tradisjon for å ta hele familien med opp i elva når noen har døgn. Det er ikke bare den som har kortet som drar. På den måten blir terskelen lavere for å prøve å fiske, uten at du selv har fått kort. Selv om det bare skal være en stang i sving til enhver tid, så kan man få prøvd seg, sier ALI-lederen.

I Storbritannia og Finland har mer en 60 prosent av sportsfiskerne høyere utdanning. Også inntektsnivået blant laksefiskere er høyt, både i Norge og andre land. Høyest gjennomsnittsnlønn finner man imidlertid blant britene der snittet lå på 1,3 million.  Norske laksefiskere hadde et snitt på «bare» 736 000 til sammenligning. Erik Sterud skulle gjerne sett at laksesporten ikke blir en ren snobbesport, og han trekker frem Altaelva som et eksempel på det motsatte.

– Det er kjempeviktig at man klarer å favne bredt og ikke gjøre laksefisket om til en elitesport. Alta er i en særstilling i så måte. Jeg kjenner ingen annen lakseelv som har det familiefokuset og det folkefisket som vi finner i Alta, skryter Sterud og legger til:

– Dette er noe man til de grader må ta vare på i Alta.

UNG FISKER: Ole Einar Barbo Lazrsen (9) temmet 12 laks i Altaelva på et fiskedøgn. Foto: Privat

Ni år gamle Ole Einar Barbo Larsen fra Raipas i Alta, er et klassisk eksempel på hvordan fiskegleden går i arv. Helt siden han var en neve stor har han vært med  til elva, både på kudøgn som familien disponerer, og på ordinære kortdøgn.

– Han er helt vill etter å fiske. Han kan stå i timesvis dag ut og dag inn og fiske, og ofte tar han fiskestanga med seg og drar alene innover i Raipasfjellet og fisker, forteller mamma Marit Barbo. Pappa Hjalmar Larsen bekrefter at sønnen er ekstremt utholdende.

– Han sover aldri under et elvedøgn. Jo, forresten. Siste gang sovnet han i titida på morgenen.

Og det var kanskje ikke så rart om guttungen tok seg en velfortjent hvil. Døgnet vi snakker om hadde han nemlig verdensmester i fluefiske fra 2006, Gary Scott, som veileder. Scott som kommer fra Skottland trodde ikke sine egne øyne da det begynte å koke i elva, etter en sesong som frem til midtsommer hadde vært helt død. Før døgnet var omme hadde teamet tatt opp 25 laks, hvorav noen oppdrettslaks, men for det meste grills, hvor brorparten ble satt ut igjen.

– Det var helt vilt og Scott lurte på om dette var normalt, ler Marit Barbo, som ikke var med på døgnet, men som fikk telefonen pepret med bilder og videosnutter utover natta i takt med fangstene.

– Den største var mest krevende. Den var jo nærmere 15 kilo, forteller ni år gamle Ole Einar til Altaposten.

– Han stod i 40 minutter og temma på den. Jeg er overrasket over at den lille kroppen klarte det, men det var vel adrenalinet som gjorde utslaget, sier far Hjalmar Larsen, som opplyser at storingen gikk tapt akkurat da de skulle få den over i hoven.

Alene med verdensmesteren

Larsen forteller at Gary Scott er veldig opptatt av rekrutteringa til sporten. Derfor ropte verdensmesteren sporenstreks på niåringen da han fikk sin første fisk på kroken.

– Og slik fortsatte det. Jeg tror Ole Einar temmet 11-12 laks. Han var i tillegg heldig som var alene unge med på døgnet denne natta, så han hadde det som plommen i egget, humrer Hjalmar.

– Gary er jo utrolig dyktig, så det var artig for oss alle å lære av han. Alt foregikk på engelsk og Ole Einar hadde sitt fulle hyre med å konsentrere seg både på å motta instruksjonene på engelsk og på temminga.

Sønnen sjøl bekrefter det hele på telefon fra Porsanger, hvor han i skrivende stund er på sjøfisketur sammen med en kamerat og hans familie.

– Jeg temmet i land 11 laks, mens jeg slapp ut to, forklarer den ivrige fiskergutten.

Snøscooter dyrere

For 20 år gamle Simon Strifeldt fra Amtmannsnes har fiskeinteressen bygd seg gradvis opp gjennom uttallige turer til elva sammen med fiskeglade onkler.  Men det var først i fjor at han tok steget vekk fra campingstolen og ned i elvebåten.

– Jeg har lenge tenkt at jeg skulle begynt å fiske sjøl, og i fjor ble jeg bitt av basillen, sier unggutten, som i år åpnet lommeboka og investerte i eget utstyr.

– Det kostet flesk, sier Strifeldt, som raskt regner ut at vadebukse, sko, fluestang og snelle kom opp i den nette sum av 12.000 kroner.

– Det er mye penger, men sammenlignet med hva det eksempelvis koster å ha snøscooter, så blir det ikke så dyrt, fastslår den nyfrelste laksefiskeren.

Naturopplevelsen viktigst

I NINA-rapporten hvor i hovedsak laksefiskere i Norge, Finland, Danmark, Sverige og Storbritannia er spurt, fremkommer det at fluefiske er mest attraktivt blant britene hvor hele 82 prosent oppgir dette som fiskeredskap. Andelen som kun foretrekker flue i Norge er på 28 prosent, mens 30 prosent av nordmennene sier de aldri fisker med flue. Sammenlignet med de andre landene er Norge det landet hvor flest laksefiskere oppgir at de kombinerer flue med annet redskap.

Som motiv for å fiske oppgir flesteparten av de spurte naturopplevelse og rekreasjon, i tillegg til det sosiale som viktigst. Deretter kommer det som har med spenningen rundt selve fisket å gjøre. Simon Strifeldt kjenner seg igjen i dette.

– Det er veldig artig og spennende å vente på at det skal rykke i snøret, samtidig er det en flott naturopplevelse og veldig sosialt å dra med familien opp i elva, medgir 20-åringen.

Ole Einar Larsen har nøyaktig samme opplevelse.

– Noe av det gøyeste jeg vet er når jeg skal opp i elva. Det er så koselig. Da er bestemor og bestefar med, og pappa og av og til mamma og lillebroren min, forteller han.

IMPONERT: Erik Sterud i Norske lakselever mener altaværingene ikke må ta Altaelva for gitt.

Erik Sterud tror noe av grunnen til at Altaelva står så sterkt i byen og i folks bevissthet er nettopp familiefokuset.

– Ja, helt opplagt, mener fagsjefen, som advarer sterkt mot å ta elva for gitt.

– Vi så hva som skjedde på Voss hvor laksen forsvant på noen få år. Begynner man først å akseptere at fisket er dårlig, så er man inne på en farlig vei. Nå skal jeg ikke konkludere med at det er oppdrettslaksen som er skylda i at laksefisket er blitt dårligere de siste årene i Alta, men jeg synes det er betenkelig at man våger å gamble med det, sier Sterud, som forteller at han har brukt å trekke frem Alta som et skoleeksempel på tydelig politikk.

– Vi har brukt ordfører Laila Davidsen som en ordfører som har sagt klart nei til mer oppdrett. Men nå ser vi dessverre at pipa har begynt å få en annen lyd.

Kulturen i fare

Også i forhold til rekrutteringa i elva er det viktig at elva leverer laks, mener Sterud.

– Går det 15-20 år uten laks i elva, har man mistet en generasjon laksefiskere. Det nytter ikke bare å knipse med fingrene og tro at alt er tilbake om ti år. Forøvrig tror jeg Norge som nasjon skal få store problemer med å selge oppdrettslaks i utlandet, hvis det er på minnene av villaksen i Alta, sier han.

– Forsvinner villaksen fra elva går en hel kultur med i dragsuget. Elvebåtkulturen ikke minst. Da vil vi bare sitte med historien igjen, kommenterer Tor Erland Nilsen hos ALI.

– Sakte, fort, fort, fort. Sakte, fort, fort, fort.

Ole Einar Larsen forklarer overfor Altaposten hvordan man temmer en stor fisk. Akkurat slik han lærte det av verdensmester Scott for noen uker siden.

– Jeg tror Scott hadde det like gøy som Ole Einar. Han er som sagt veldig opptatt av å lære opp nye, unge fiskere i fluefiske og samtidig er han imponert over de sunne elvene vi er så heldige å ha her oppe, sier Hjalmar Larsen.