Her er en kort dramatisering av opptakten til mor og sønns langtur:

– Mamma, du vet de barnebøkene jeg har?

– Om evakueringen i Finnmark?

– Ja. Jeg har ringt og sendt mail til hun som skriver dem. Hun i Talvik.

– Eva Strandbu? Hva? Har du?

– Ja. Hun sier vi må komme på besøk. Kan vi kjøre til Finnmark?

Fikk signaturen

– Triptelleren står på 3.800 og noe, sa Kristin Aarvik da vi lørdag møtte henne og sønnen ved Strand Camping i Øvre Alta. Daniel viser oss. Bøkene han har lest så mange ganger, nå har Eva skrevet i dem.

– Hun var en veldig veldig hyggelig dame, sånn som jeg tenkte på forhånd, sier Daniel, med r-er som gjør det pinlig enkelt å gjette hjemkommunen. Fra Nesttun mila sør for Bergen kommer radarparet.

Bygger Hammerfest

Like etter Alteidet ropte sønnen høyt i bilen. Endelig Finnmark! I Langfjordbotn fikk de personlig oppvarting av Ole Magnus Rapp, og i Talvik ble målet med turen innfrid.

– Møte Eva Strandbu, gjentar Daniel, som svarer lego når vi spør hva ellers.

– Jeg har legoområde bak sofaen, og bygger byer om barn som gjemmer seg for krigen. Jeg bygde Hammerfest. Byen har busser og masse legoinnbyggere, byen kan skjule jøder og sette folk på bussene, sier Daniel. Bussen kjører krigsbarna fra Finnmark til sikkerheten. Det er litt forbi sofaen det, sier han.

Villmarksbarna

Han ble hektet da han så Strandbu og barnebarna på Amigo Grande, pluss en dokumentar om evakueringen.

– Og så liker jeg Villmarksbarna så godt.

– Da dro Daniel rett i skogen og ordnet gapahuk og overnattet, sier mor.

Krempig og dem? Daniel måper når vi peker og sier at gjengen bare bor oppi der. To klikk unna. Mor ble først begeistret, så smånervøs. Tidsskjemaet. De skal videre til... hun drar fram kartet.

Finnmark best av alt

– Hammerfest. Så klart. Honningsvåg. Nordkapp. Er det dyrt der ja? Vel, det får vi tåle, sant Daniel? Vardø og Hamningberg. Kirkenes. Etterpå; hva er egentlig korteste vei hjem til Bergen, undrer Kristin.

– Dere må skrive at Finnmark er best av alt for Daniel. Det helt store, sier hun.

– Og nå er vi her. Endelig da, smiler Daniel.