– På tide at også den næringen merker sine dyr, slik jeg må merke mine, sier gårdbruker og Ali-styreleder Hans Kristian Kjeldsberg.
Den norske villaksstammen får plass i to oppdrettsmerder. Fjøslaksen står i hundre- og tusentalls slike, og hvis det rømmes, vet få eller ingen hvem eieren er. Altalaksefolket og sammenslutningen Norske Lakseelver er begge trøtt av misforholdet.
– Vi ønsker merking som for husdyr. Et snutemerke er mikroskopisk lite, billig og enkelt, sier generalsekretær Torfinn Evensen. Selv om parolen lyder nasjonal laksefjord om indre del av Altafjorden, så er den samlede oppdrettsbelastningen betydelig, advarer han. I Vosso og Bolstadelva skar det seg helt, der ble laksen ble satt inn i genbank, men Evensen vil unngå samme sorti for altalaksen.
Må ta årsaken
– Det er en falitterklæring. Laksen hører ikke hjemme på museum. Vossolaksen ligger i respirator, og man har stadig ikke gjort noe med årsaken, sier han.
Også Kjeldsberg peker på lukkete oppdrettsanlegg som en vei å gå, blant flere tiltak som reelt og ærlig retter seg mot årsaken; rømt oppdrettsfisk og luseutbrudd.
– Vi må få alternative løsninger for hvordan mærdene skal se ut, samstemmer de. Forbindelsen laks/åpen sjø må kuttes, da kuttes navlestrengen til lakselusa. Teknologien er i bruk, og fisken selges som «miljølaks», sier de.
Lusent gjort
Ali har pekt på Altaelvas sterke laksegener og gode produksjon, dens forsiktige fiske og gode forvaltning. Utfordringen er og blir fjorden, overlevelse for de små som skal ut og ete seg til grielse og storlaks. I Vosso- Bolstadelva har man i årevis slept smolt i tanker ut fjorden, og jo lengre ute man slipper dem og jo flere av de nær tjue oppdrettsanleggene man passerer, jo flere vender tilbake.
– Vi har en oppdrettsnæring som har bygd seg opp et betydelig luseproblem, men som står uten jordnære tiltak. De har fått i overkant mange sjanser til å rydde opp. Nå forventer vi handling, slik det også forventes i siste stortingsmelding om saken, samstemmer Evensen og Kjeldsberg.