Flere hundre skoleelever kommer til Nordlysbyen til høsten, der internatet er jevnet med jorden og mange må belage seg på jakt i det private markedet.

Tøffe forhold

– Generelt er hybel- og leilighetsituasjonen vanskelig her i Alta. Normalt får vi 230-280 borteboere hvert år, og for mange av de er det en problemstilt oppgave å finne et sted å bo, sier Persen.

Etter at det miljøfarlige internatet ble revet har presset om husrom steget betraktelig. I samarbeid med fylkeskommunen og private aktører har Alta videregående skole håndtert og redusert problemet til en viss grad, men per i dag er de inngåtte avtalene langt fra tilstrekkelige.

– Vi tar i bruk elevboliger og vertsfamilier for å hjelpe elevene våre med å komme seg i hus. I fjor hadde vi 50 vertsfamilier, og i elevboligene har vi 54 hybler tilgjengelig. Det vil si at vi trenger omkring 150 hybler, i tillegg til de tilbudene vi har for øyeblikket, sier Persen.

Dyrt i markedet

Foreløpig virket det til at det eneste tilgjengelige alternativet for familiene uten husly er å leie privat. Men det leder til en ny dimensjon i regnestykket, nemlig det økonomiske aspektet.

– Det sier seg selv at når man må betale 4000 kroner for en hybel på en elevs økonomi, så er det ikke mye til overs. Vi skulle gjerne hatt flere elevboliger, fordi det er et billigere alternativ generelt, men sånn som situasjonen er nå, er vi i manko, sier Persen.

Kommunalt ansvar?

Fylkeskommunen har det formelle ansvaret, men har tradisjonelt toet sine hender. Alta kommune forsikrer at de er opptatt av spørsmålet.

– Vi har hatt mange møter med fylkeskommunen, og det er stadig problemer uten en løsning i sikte. Vi har foreslått at det kan bygges elevboliger i en del av den gamle videregående skolen, men det forslaget har blitt skjøvet til side, sier ordfører Laila Davidsen fortvilet.

Vertsfamilier har vært et vellykket samarbeid i tidligere år. Så langt har bare 16 familier gjort seg tilgjengelig for det kommende skoleåret, og selv om løsningen har gitt positive tilbakemeldinger har ordføreren et annet forslag.

– Fylkeskommunen bruker mye penger på støtten til vertsfamiliene vi har her, det er sikkert. Jeg tenker at de pengene kunne blitt kanalisert ut til å bygge nye elevboliger i stedet. Det er rimeligere og vil gi flere elever et sted å bo, sier Davidsen.

Nybygging kan være en løsning, men da må det også stilles krav til kvalitet. For mange borteboere er det en vanskelig overgang å flytte hjemmefra, og trivsel på boplassen blir et nøkkelord for å hindre misnøye, frafall i skolen og eventuelt hjemflytting.

Pluss og minus

Rektoren på Alta videregående registrerer at enkelte er misfornøyd med at det blir opphold hos vertsfamilier, og trekker frem forholdsvis lange avstander til sentrum som en del av grunnen. Hvis flere elevboliger blir svaret, garanterer Persen at skolen iverksetter enda flere tiltak for at elevene skal føle seg inkludert.

– Veldig mange har også vært fornøyde med vertsfamiliene, mens noen har trukket frem at de føler seg litt isolert på kveldstid. Siden mange av elevene har bodd et stykke utenfor sentrum, uten førerkort eller tilgang til mye kollektivtransport, har de følt seg utelatt. I de nåværende elevboligene vi har gjør vi ekstra, sosiale tiltak som for eksempel å servere middag hver onsdag, en avtale Røde Kors og Huset har gjort i stand, sier Inger Persen.

Elevboligene er også utstyrt med andre, varierte aktiviteter, de har miljøterapeuter tilstede og styret følger opp og tar vare på sine leietakere. Persen vil ha flere elevboliger, og kommer samtidig med en oppfordring til fylkeskommunen og kommunepolitikerne.

– Vi er klare til  å inngå en avtale med studentsamskipnaden eller private byggere for å få bygget flere hybler. Vi trenger en samarbeidspartner som vi kan få til en god avtale med, som vil gi gode leiepriser fremover. Private aktører kan bygge, så kan fylkeskommunen inngå en langsiktig leieavtale med dem. Da vil en stor del av problemet bli løst, avslutter Persen.