Ved utgangen av Friluftslivets år 2015 skal årets friluftskommune kåres. Karasjok, Kautokeino og Hammerfest er påmeldt fra Finnmark.

Da fristen for å melde seg på utløp 30. juni, hadde 110 kommuner fattet vedtak om å bli friluftskommune. Det innebærer at kommunen forplikter seg til å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og dermed skape varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Alle friluftskommunene er med i konkurransen når en jury i november skal plukke ut tre finalister og til slutt en vinner av tittelen Årets friluftskommune.

Dette er fjerde gang tittelen Årets friluftslivskommune deles ut. Ål kommune vant i 1997, Sandnes kommune vant i 2005, mens Sandefjord tok seieren i 2009.

Friluftsrådenes Landsforbund og Miljødirektoratet er godt fornøyd med oppslutningen:

– Tilrettelegging for friluftsliv der folk bor, er det som må til for å mobilisere flere til å være aktive i det daglige, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Miljødirektoratet har de siste fire årene gjennomført pilotprosjekter i sju byer for å få flere folk ut på tur i nærmiljøet. Hovedformålet har vært å hente erfaringer og kunnskap om hvordan kommuner og andre lokale aktører best kan legge til rette for at befolkningen får god tilgang til naturopplevelser og fysisk aktivitet i sitt nærmiljø.

Selv om mange i Norge er aktive, er det fremdeles en stor andel av befolkningen som trenger å komme seg ut oftere, mener Miljødirektoratet. De har oppsummert erfaringene fra pilotprosjektene.

En viktig erfaring er at turområder bør befinne seg i gåavstand fra der folk bor, for at de skal bli brukt i det daglige. God informasjon, som skilt og kart, er også viktig for at områdene skal bli tatt i bruk.

Områder bør også være lagt til rette for flere brukergrupper og for alle generasjoner. Nærområder bør kunnes brukes til både fysisk aktivitet og rekreasjon, som transportåre, til lek og sosiale møteplasser. Men også til stillhet og ro for dem som har behov for det. (©NTB)