Ordene tilhører skribenten, som var midt oppe i en flunke ny virkelighet for en drøy måned siden. Det ble en episk reise i nytt territorium, men selv ikke de beste turene starter hundre prosent knirkefritt. Det gjorde i hvert fall ikke denne.

Mann vs. GPS

Å skulle samle syv nordnorske individer på to ulike flyplasser i beskjedne New York City virket i utgangspunktet ikke som en spesielt vanskelig oppgave. Men jeg innså kjapt at veinettet utenfor Newark Liberty International Airport var en anelse mer omfattende enn E6 gjennom Alta. Å manøvrere leiebilen ut fra JFK gikk overraskende bra, kanskje fordi trafikken sto omtrent stille den første timen.

Nå var plutselig semiunge Steffensen ute på dypt vann.

Merkelig nok nyttet det ikke å skjelle ut GPS-en heller. Den prøvde så godt den kunne. Dessverre var ikke det i nærheten av å være nok på dette tidspunktet. Etter litt intens krangling etterfulgt av pinlig taushet og en tårevåt unnskyldning kom vi i fellesskap fram til at stress og ukvemsord neppe ville løse problemet, og vips var vi på rett vei. Igjen. Vi hadde jo plukket opp en harstadværing på nøyaktig samme sted for en time siden. Likevel klarte vi å kjøre oss bort mens vi ventet på de andre. Dette lovet bra, spesielt med tanke på at vi skulle ratte cirka 1600 kilometer i bil den neste uka.

Tradisjon

Slik startet årets høydepunkt for seks svært ivrige Formel 1-fans fra Alta og Harstad. Jeg er den syvende. Ikke like dedikerte som de andre, men fortsatt såpass interessert at jeg får være med på tur. Mens andre nordmenn jakter stille, idylliske dager med sol og bading i ferien, leter denne gjengen etter et nytt motoreventyr å sette tennene i. I år ble det fly til New York, roadtrip til Canada og tre dager på F1-tribunene i Montreal. Året før var det Budapest som fikk besøk av den nordnorske motormafiaen. Før det Barcelona.

HØYDEPUNKTET: Med over 100.000 tilskuere rundt banen var det meget bra trøkk under søndagens løp. Foto: Privat

– Dette har blitt en herlig tradisjon som vi håper å kunne bygge videre på. Vi var fire som reiste til Spania Grand Prix i 2013. Det var første gangen jeg så Formel 1 live, og etter det var det ikke lenger et spørsmål om jeg skulle se flere løp fra tribuneplass eller ikke. Det handlet bare om når og hvor vi skulle reise neste gang, kommenterer Tommy Wilhelmsen, som er en av to altaværinger i reisefølget. Eller tre, hvis man regner med Lars Richard Olsen - harstadværingen som hadde noen gode år som kulturjournalist i Finnmark Dagblad og Altaposten. Han har i likhet med Wilhelmsen vært med fra starten av. Det samme har broren Jan-Fredrik Olsen og Rune Forberg.

– Spesiell følelse

I fjor fikk disse fire selskap av Mats Rindahl Johansen og undertegnede. Etter nok en vellykket tur, denne gangen til Ungarn, ble ambisjonsnivået og eventyrlysten større. I tillegg viste ytterligere en person interesse for det nye racingteamet fra nord. Da reisen til USA og Canada ble bestilt i vinter var også Trond Fredrik Johansen innlemmet i det gode selskap.

– Et stadig større reisefølge har skapt noen utfordringer, men det er først og fremst når turen skal bestilles. De bekymringene forsvinner som dugg for sola når vi kommer frem. Makan til herlig gjeng skal man lete lenge etter, smiler Wilhelmsen, som er den aller mest ihuga F1-supporteren i følget. Han går sjelden glipp av en eneste trening eller kvalifisering i forkant av løpene.

FORNØYD: Tommy Wilhelmsen brukte ikke lang tid før han havnet i politiets søkelys. Foto: Privat

– Jeg har jo fulgt med en stund, og med de rette kanalene får man med seg det meste som skjer. Men å være til stede på et løp er noe helt annet. Stemningen, de enorme tilskuermassene, lukten av eksos og synet av arenaene gir en helt spesiell følelse. Og det er noe magisk med å se og høre en Formel 1-bil passere deg i drøyt 300 kilometer i timen. Det blir ikke bedre, fastslår han.

Italia neste?

Etter en overnatting i den søvnige byen Poughkeepsie rett nord for New York ventet seks-syv timer på amerkanske veier før vi kunne plante beina på canadisk jord for aller første gang. Vår kjære GPS og en småstresset «kartleser» sørget for at vi fikk se mer av Montreal enn planlagt, uten at det la en demper på humøret. Fire dager med F1-treninger, kvalik, løp og festlige påfunn sent og tidlig gjorde oppholdet i Canada til en kjempeopplevelse. En formidabel biltur «hjem» til New York via noen småbyer langs kysten og et par nydelige dager på Manhattan sørget for et perfekt punktum for en uforglemmelig reise.

– Vi traff ekstremt godt med opplegget for årets tur. Dette anbefales på det sterkeste for andre formel 1-interesserte nordlendinger. Vi kunne ikke ha bedt om mer, så det blir veldig vanskelig å toppe dette neste år. Men vi kommer til å prøve. Kanskje blir det en litt mindre spektakulær reise til Monza-banen i Italia eller Spa i Belgia, men kvaliteten på turen vil neppe være noe dårligere. Det kan det nesten ikke bli når man reiser med så flotte folk. Vi har en fin miks av akademikere og «bensinhoder» i gjengen, og det blir spennende å se hvor lenge vi kan holde det gående. I hvert fall én i reisefølget skal bli pappa i 2016. Men han kommer ikke til å klare holde seg unna i mer enn ett år. Det er jeg helt sikker på, smiler Wilhelmsen.