Ekteparet Lund-Lyngmo er én av de nærmeste naboene til en hundegård med åtte hunder.
– De bjeffer flere timer i strekk hver eneste dag. Slik har det vært i nesten seks år og nå er vi rett og slett slitne, sier Tanja Lund-Lyngmo.
Bjeffer døgnet rundt
Hun og mannen flyttet til hans barndomshjem for rundt ni år siden og gledet seg til en fremtid i et stille og rolig nabolag.
– Det var veldig fint de første årene. Men så fikk naboene én hund, så flere. Nå tror jeg de har åtte og de bjeffer, bjeffer og bjeffer, forteller Lund-Lyngmo.
Både ekteparet og andre naboer har vært i kontakt med både hundeeierne, politiet og namsmannen, uten at det har løst problemet.
– Vi har fått veldig god hjelp av namsmannen og politiet, men de kan ikke gjøre så mye. Regelverket er rett og slett for dårlig. Det sier at det skal være stille mellom klokken 23 og 07, så om hundene bjeffer i timesvis på dagtid, er det ikke mye de får gjort. Men hundene bjeffer jo hele døgnet, også på natta, forteller Lund-Lyngmo.
Sover andre plasser
I årene som har gått etter at hun og mannen flyttet inn i huset, har paret fått to barn. De er nå tre og ett år gamle, og det er når bjeffingen påvirker barna at løvemammaen våkner i Lund-Lyngmo.
– Det er frustrerende og trist når de ikke får sove på kvelden eller våkner midt på natta på grunn av bjeffingen. Her om dagen våknet treåringen og lurte på om jeg ikke kunne få hundene til å være stille. Det er ingen god følelse å vite at det ikke er noe vi kan gjøre, sier Lund-Lyngmo, som legger til at enkelte i nabolaget rett og slett har rømt fra hele situasjonen innimellom.
– Noen jobber turnus og de har vært nødt til å finne seg andre plasser å sove før de skal på jobb, forteller hun.
Vil ha regler
Lund-Lyngmo understreker at hun ikke forventer at det skal være helt stille i et boligfelt.
– Vi har naturligvis ingen problemer med snekring eller at noen klipper gresset. Vi tåler jo at folk lever. Men den konstante bjeffingen gjør oss sprø, sier hun, som nå etterspør regler for hundehold.
– Alta har jo blitt en hundekjører-kommune. Kanskje vi trenger egne regler for slikt her, på samme måte som man har egne regler for ting i store byer eller store landbrukskommuner. Eller skal det være slik at man bare kan kjøre på og etablere store hundegårder midt i boligfelt, uten å ta hensyn til naboene? spør hun.
Bekymret for utviklingen
For familien Lund-Lyngmo er ikke de eneste som sjeneres av å være nabo til en stor hundegård. Et bygdelag litt utenfor byen skrev tidligere år et brev til kommunen der de etterspør forskrifter for hundehold. Der skriver de at mange av beboerne i området opplever mye støy fra hundegårder, både på dag- og nattestid. De peker på at Alta allerede har Finnmarksløpet og at problemene de opplever neppe vil bli mindre i fremtide.
– Vi er bekymret for denne utviklingen hvor vi kan få store hundegrupper som nære naboer. Vi etterspør av dette etterspør forskrifter vedrørende hundehold som er tilpasset Alta kommune. Vi viser særlig til § 3, som omhandler generelt aktsomhetskrav, heter det i brevet.
De peker også på at flere av de nærmeste naboene ikke kan ha vinduene åpne fordi det lukter fra hundegården.
Ikke egne forskrifter
I svaret til bygdelaget svarer kommunen at det ikke er utarbeidet egne forskrifter for hundehold i Alta kommune. Jon-Håvar Haukland, virksomhetsleder for miljø, park og idrett, sier at problemet er kjent for kommunen,
– Det er et vanskelig tema og en utfordring som er vanskelig å løse. Men vi vet at for noen er naboens hundehold en sann plage, uansett om det er én hund eller 10 hunder som står og bjeffer, sier Haukland.
Han mener mange hundegårder rett og slett har vokst seg for store for byen og at problemet derfor har vært forsøkt løst i kommuneplanens arealdel, blant annet ved å peke på passende områder for store hundehold.
– Hundeeiers ansvar er jo sentralt. Så man må vurdere om forholdene er slik at dette er noe naboene bare må leve med eller ikke, sier Haukland.
