Lauvmakken har gjort sin inntreden i floraen, like synlig i år som i fjor.

Den omstridte makken er egentlig tre forskjellige arter, noe få folk er klar over, forklarer Tino Schott ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet, med doktorgrad i emnet.

– Hvert tiende år, når én av de tre typene sin topp med forholdsvis høy tetthet. Det man må merke seg er at hver type har utbrudd individuelt, noe som tilsvarer at når eksempelvis fjellbjørkmakken har vært på sin utbruddstopp og på vei ned, så skjer det motsatte med en av de to andre. Dermed tror folk at småkrypenes koloni vokser år etter år, men sånn er det altså ikke, sier Schott til Altaposten

Ny type utbrudd

Lauvmakken følger klimaets årlige syklus. Om høsten legges eggene i trærne og overvintrer til solens tilbakekomst på våren. Når snøen smelter og temperaturen stiger klekkes larvene. De par foregående årene har fjellbjørkmakken dominert. Nå tror imidlertid Schott det er en annen type i utbrudd.

Fjellbjørkmakken har hatt en tøy tetthet i Nord-Norge de siste to årene. Antakeligvis er den bestanddelen på tur ned igjen, mens den lille høstmåler-arten er på vei opp. Det som gjør at det er store mengder lauvmakk i år er den kalde våren vi har hatt. De eggene som har blitt liggende etter i klekking matcher utviklingen i økologien og får dermed tid på seg til å vokse.

Hvor finnes lauvmakken – hvilket terreng trives den best i?

– Vi har funnet ut gjennom forskning at terrenget egentlig ikke har så mye å si. Artene er så å si altetende, men spiser mest bjørkelov, av den enkle grunnen at bjørk er mest tilgjengelig. Rundt tregrensa ser vi at det blir borte mest vegetasjon, mens det som oftest er grønnere nede i dalene. Men vi vet ikke hva det kommer av, vi har ikke funnet noen sammenheng, sier Schott.

Utsatte Sarves

Skogbrukssjef i Finnmark, Tor Håvard Sund, støtter opp om den uttalelsen.

– Høyereliggende strøk er mer utsatt, absolutt. Grunnen til det er at trær og skog i gode vekstområder stort sett alltid klarer seg, de er mer motstandsdyktige. Mens strøk høyere over havet har dårligere vekstforhold og blir enklere mat til disse lauvmakkene.

Sund kan ikke med sikkerhet fastslå hvilke områder som er mer utsatt enn andre, men har sine skussmål å komme med.

– De eldre husker de større angrepene vi hadde i Finnmark på 60-tallet, så de vet hva som kan komme om disse målerne får utvikle seg videre. Sarves har vært et utsatt område, nettopp fordi det er et område med svakere skog. Også Autsidalen mot Kautokeino tror jeg kan være et sted å følge med, fordi det ligger så pass opp i høyden.

Skogbrukssjefen har følgende råd til befolkningen i nærområdet.

– Trær folk vil ta vare på, om det er i hagen, på hytta eller i skogen generelt, burde ristes skikkelig på våren for å velte lauvmakken ned på bakken. For å unngå at de krabber opp igjen burde man feste noe limaktig middel på buskene, med en bredde på minst 20 centimeter. Det må gjøres konsekvent der lauvmakken befinner seg for å holde det man ønsker grønt, sier Sund.